Nå kan du kaste luftgitaren

(Spillmagasinet): De aller fleste menn og/eller gutter (noen vil muligens argumentere for at menn aldri blir annet enn gutter, og i denne anmeldelsen vil vi absolutt ikke krangle på det) har en eller annen gang spilt luftgitar.

Flere bilder denne veien.

Den aller viktigste grunnen til at det gjøres er selvfølgelig at vi alle drømmer om å bli Mark Knopfler, Richie Blackmore, Steve Vai, Eddie Van Halen eller Ronni Le Tekrø.

Endelig kan du kaste luftgitaren ut av vinduet og kjøpe en i skinnende plastikk til din PS2.

Jo da, det høres muligens noe patetisk ut – men bare vent til du prøver det hele. Gitaren du får med er riktignok liten, og ligner nok mest på slike lekegitarer som kjøpes til barn.

Strengene er erstattet av knapper øverst på halsen og en slags bryter der du normalt finner hullet på klassiske gitarer. Det eneste som er likt er wammeren. Eller hva det nå heter.

Som det garantert vil skinne igjennom, spesielt siden det skrives kort tid etter denne setningen – så er ikke undertegnende noen gitarhelt til vanlig.

Drømmen har riktignok vært der mang en gang, og luftgitaren er heftig traktert – likevel: Det å faktisk traktere «Smoke on the Water» eller «Iron Man» er for meg omtrent like langt unna noe som beherskes som Fedonkuren er for lederen til Høyre.

Her er likevel løsningen. Rent spillmessig er dette enkelt. Du spiller forskjellige sanger, tenk deg «Singstar» – men med gitar.

Utvalget kan man ikke klage på – alt fra hardcore punk gjennom klassisk rock og heavy metal. Sanger som «Ace of Spades», «Smoke on the Water», «Sharp Dressed Man», «Ziggy Stardust», «Symphony of Destruction», «Higher Ground», «I Love Rock’n Roll» og «Hey You» er blant de du kan rocke til.

Å spille går ut på å treffe tonen, akkurat som i «Singstar» – men denne gangen ved å velge riktig grep og så trykke ned bryteren for faktisk å spille.

Spillmodusene er en karrieremodus hvor du egentlig kun spiller igjennom alle sangene, hvis du klarer – og selvfølgelig spilling på kun en og en sang. Karrieremodusen er egentlig kun trening for deg selv, men grei nok.

Der spillet faller litt igjennom er at det ikke er et godt nok multiplayerspill før man har to gitarer, noe som betyr en investering på nærmere 1600 kroner. Greit nok, man kan spille etter hverandre – men det som selvfølgelig er gøyest er å ha en skikkelig battle.

Uansett, dette spillet anbefales til absolutt alle som har en gitarhelt i magen. Det er mange av oss, og kjøper nok mennesker dette spillet blir det ikke noe problem at man bør ha to gitarer selv – da kan de du skal spille mot ta med sin egen.