Musikkbransjen skremmer meg

(KOMMENTAR): Tirsdag satt jeg i salen da Telenor arrangerte en paneldebatt for norsk musikkbransje om digital distribusjon og musikkbransjens fremtid.

Telenor med go'nyhet
Det hele begynte svært lovende med at Telenor leverte ut en melding til de fremmøtte om at selskapet nå tupper ut DRM av deler av sin nettbutikk. Selskapet vil nå tilby nedlasting av musikk til både mobilen og datamaskiner uten kopibeskyttelse fra plateselskapene EMI, Universal og alle de norske Phonofile-selskapene.

Musikken tilbys som 256 kbps MP3-filer på datamaskiner og 96 kbps AAC-filer på mobilen.

Dette er kanskje det viktigste skrittet vi har sett når det gjelder digital distribusjon i Norge noen gang.

Debatten var en katastrofe
Dessverre satt ikke dette tonen for paneldebatten i etterkant.

For fremfor at panelet hadde en konstruktiv debatt om hvordan musikkbransjen kan løse sine digitale utfordringer, ble jeg vitne til i beste fall tvilsomme påstander, bortforklaringer, mangel på vilje til å løse et problem på konstruktive måter og politikere totalt blottet for teknologisk innsikt.

Panelet bestod av IFPI-leder Marte Thorsby, Telenors musikksjef Klaus Martin Sørland, Jarle Savio fra EMI, Trine Skei Grande fra Venste, statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet Halvard Ingebrigtsen og dagbladets kommentator Jan Omdahl.

IFPI vil saksøke flere fildelere
Og slik kan vi enkelt oppsummere debatten: Marte Thorsby nærmest beklaget utviklingen med at DRM-beskyttelse er på vei bort, og hun klaget over at musikkindustrien ikke kunne gå til internettleverandører for å få utlevert navnet på fildelere slik at de kunne saksøkes. Samtidig hyllet hun den nye franske løsningen med at fildelere mister sin internettilkobling og tok til orde for en lignende lovregulert ordning her i landet.

Platebransjens interesseorganisasjon ønsker med andre ord fortsatt å bruke pisken i stedet for gode produkter for å komme seg ut av sin krise.

Trine Skei Grande luftet Venstres ståsted med å legalisere fildeling og finne en eller annen kompensasjonsløsning. Dette ble gjort med usammenhengende argumenter og en mangel på teknologisk innsikt som fikk store deler av salen til å holde seg foran ansiktet. Det fikk også Telenors musikksjef til å se rødt fordi dette langt på vei ville spenne bein under deres forsøk på skape legale løsninger i dagens marked.

Politikerprat og blindspor
Statssekretæren fra AP trodde åpenbart dette var en valgkampsending, og snakket til publikum på typisk politikermåte med en klokkeklar tro på at publikum var mest interessert i å høre om hvilke politikere som har sagt hva på hvilket tidspunkt tidligere. Samtidig mente han at det viktigste politikerne kunne gjøre for musikkbransjen når det kom til digital distribusjon var å gi penger til øvingslokaler og støtte lokale musikkfestivaler.

EMI ble det første av de store plateselskapene som tillot musikkbutikkene å droppe kopisperren. EMIs representant forklarte hvor utrolig positivt dette hadde vært for salget av deres musikk, men denne begeistrelen og suksessen later ikke til å smitte over på de andre i bransjen.

Enslig konstruktiv stemme
Igjen satt Jan Omdahl som den eneste personen som i denne debatten ytret noe teknisk innsikt og vilje til å diskutere forretningsmodeller som brukerne faktisk ønsker, noe debatten egentlig skulle handle om.

Han ble skutt ned av meddebattanter som var mest interessert i å fortelle hvor fælt fildeling er og utrop fra salen om hvor håpløs han var som kom med flere forslag til modeller som ikke nødvendigvis passet alle verdens brukere perfekt.

Dette ble etterfulgt av angrep på Omdahl fra personer som virket «såret og vonbrotne» på grunn av en kommentar han skrev for et år siden der han ytret noe om musikkbransjens fremtid som ikke falt i god jord.

Meningsløs affære
Debatten om digital distribusjon og gode løsninger ble igjen en total meningsløs affære som manglet det viktigste: En debatt om hvordan man kan levere et godt og brukervennlig produkt som kundene ønsker. I stedet ble det nok en oppvisning av en musikkbransje som er mest opptatt av å være livredde for disse skumle fildelerne.

Fildelere som for øvrig ble karakterisert som hvite bortskjemte gutter med penger nok til å kjøpe dyre datamaskiner og merkeklær.

Vi får være glade for at kvelden i alle fall gav oss noe godt: En pressemelding fra Telenor med en gla’nyhet.