Musikk uten bilder

Bob Belden er både Miles Davis-ekspert og saksofonist. I tillegg er han en strålende arrangør og ikke minst komponist – også for film.

Publisert

Bob Belden

Three Days of Rain

Sunnyside Communications/Bonnier Amigo

Bob Belden har spilt ei viktig bakrolle i amerikansk jazz i flere tiår nå. Han har blant annet hatt flere fingre med i forbindelse med de fantastiske Miles Davis-boksene og han har skrevet til dels strålende arrangement for større jazzbesetninger til musikken til Prince og Sting.

I stadig større grad har han også blitt en meget anerkjent filmkomponist og filmer som «The Burning Bed», «Country», «Punchline», «Call To Glory» og «Barnum» er det Belden som har musikkansvaret for. Denne gangen er det filmen «Three Days of Rain» regissert av Michael Meredith, og som har henta sin inspirasjon fra seks noveller av Anton Tsjekov, som har fått nykomponert musikk av Bob Belden.

Svært ofte er det slik at musikk til film har store problemer med å stå på egne bein. Storyen og bildene er som oftest et hele sammen med musikken. Slik er det i liten grad med musikken og låtene Belden har skrevet her. Regissør Meredith er tydeligvis en jazzmann sjøl og har gitt Belden frie tøyler, men han hadde ett stort ønske og det var at Belden brukte Joe Lovano som saksofon- og klarinettsolist. Siden filmen også er spilt inn i Cleveland, Lovanos opprinnelige hjemby, var det ikke vanskelig for mannen med den store, varme tonen å tilpasse seg musikken.

Belden har skrevet ganske så straight jazzmusikk med solide røtter i det akustiske amerikanske 50- og 60-talls-uttrykket. Noen av låtene er bare snutter på vel ett minutt, men de fleste er slik at solistene får plass til å strekke ut. Når han så har invitert to trioer med enten Dwayne Burno, Joe Chambers og Kevin Hays eller Marc Copland, Mark McGuirk og Jochen Reuckert samt gitaristene Ronnie Jordan og Al Street og trompeteren Scott Wendholt og Jason Moran på piano til å avslutte det hele helt aleine – og ikke minst Lovano, må vite – så er det meget dyktige representanter for den amerikanske underskogen og vel så det, vi har med å gjøre.

Dette er flott, melodiøs og vakker musikk som står godt på egne bein og som får en til å lage sine egne bilder. Dessuten frister den lytteren til å sjekke ut filmen også.