Musikk til Munch
Sphinx er en norsk jazzkvartett som har eksistert siden forrige århundre. Nå har de latt seg inspirere av fem Edvard Munch-malerier.
Sphinx
Bohemian Sketches
AIM Records/Musikkoperatørene
Sphinx tilhører den, unge lovende generasjonen norske jazzmusikere som verken dro til jazzlinja i Trondheim eller til Musikkhøgskolen i Oslo for å lære seg viktige deler av faget. Bassisten Audun Ellingsen, saksofonisten og bassklarinettisten Anders Lønne Grønseth og trommeslageren Ulrik Ibsen Thorsrud satte derimot kursen mot fotballøya og Leeds der de traff pianisten David Skinner.
De fire begynte å spille sammen i 1999 og har siden gitt ut CD-ene Sphinx og Speaks the Riddle of the Undisputed Truth og seinere Sweet Maladies som trio uten Skinner, men med Petter Wettre som gjest på deler av skiva.
Nå er Leeds historie – nesten som å omtale fotballklubben i byen – og de fire har bosatt seg i Oslo, også engelskmann Skinner. Turen har derfor vært kort til Munch-museet der Lønne Grønseth har latt seg inspirere av de fire bildene Selvportrett 1881-82, Livets dans, Madonna og Solen, mens Skinner har tatt for seg Melankoli.
Som i Munchs malerier så er det også mange stemninger i musikken de fire har skapt rundt de musikalske bildene. I all hovedsak er det vakre og sterke melodier som blir spent ut over store lerreter. Som hos Munch blir det avdekka lag på lag etter hvert som man kommer lenger og lenger inn i musikken og de som tror at det er A4-løsninger å finne her, har verken skjønt mye av Munchs malerier eller Sphinx musikk.
Sphinx er på alle vis et band – et kollektiv – men jeg tar meg likevel den frihet å fremheve de solistiske prestasjonene til svært så uttrykksfulle Lønne Grønseth, spesielt på sopransaksofon, og Skinner, som imponerer både med temperament, teknikk og dynamikk.
Det er enormt høy kvalitet på den oppvoksende slekt av norske jazzmusikere – Sphinx er et strålende eksempel på det.