- Musikk er ikke idrett

(SIDE2): Willy Marhaug, AKA William Hut er en uforskammet rutinert 35-åring. Allerede i 1996 ga hans første band Poor Rich Ones ut sin første skive «Naivety’s Star», og deres sterke melodier og Williams flotte stemmeprakt ga Bergensbandet mange fans både her hjemme og i utlandet.

Nå er derimot Poor Rich Ones for lengst historie, og Hut har hatt suksess med fire soloalbum og låter som «Take It Easy» på egen hånd siden 2001.

Med «Silent Hum» er bergenseren nå altså på sin femte skive, og det hele har blitt en riktig så organisk og laidback affære, skal vi tro hovedpersonen selv.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Dro til Nashville
- Jeg ønsket å gå tilbake til «the basics» denne gangen. Vi lever i 2009 og har alle muligheter til å bruke teknologien og synther, men jeg dro heller til Nashville for å få til en skikkelig 70-talls sound, med strykere og blåsere, sier Hut og tar en slurk av halvliteren sin.

Mannen Hut valgte å jobbe med over dammen er ingen ringere enn Mark Nevers, som har jobbet med storheter som Lambchop og Wilco.

- Studioet er hjemme hos ham, og stemningen er virkelig laidback. Dette hadde utvilsomt innvirkning på en perfeksjonist som meg. Jeg greide liksom å slappe mer av og tenkte mer på den rette feelingen i stedet for at alt skulle låte teknisk perfekt, forteller William.

- Morsomt med Loddefjord-bølgen
Selv om 35-åringen naturlig nok har vært opptatt den siste tiden med plateinnspilling, betyr ikke det at han ikke følger med på hva som skjer i norsk og internasjonalt musikkliv.

- Jeg har jo fått med meg Loddefjord-bølgen med Fjorden Baby! og alle de bandene. Det er virkelig morsomt det her. Jeg er også fra Loddefjord, og har prøvd å skjule det hele livet. Men nå er det plutselig blitt hipt, ler Hut.

William ser på sine bysbarn som en spennende tilvekst for musikk-Norge, men trekker også frem Tommy Tokyo som en artist han beundrer.

- Jeg liker den forrige skiva hans kjempegodt, skryter han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kritiserer Ida Maria
Som seg hør og bør for en plateaktuell og musikkinteressert kar, var Hut naturligvis tilstede under årets by:Larm. En av helgens største snakkiser var ikke en konsert, men Ida Maria og hennes noe utakknemlige ødeleggelse av gullplata hun mottok på Universals labelparty på Parkteateret.

- Jeg var og så henne motta gullplaten. Og jeg må si at hennes knusing av trofeet er det rareste jeg har vært med på på lenge. Jeg mener, hva er det du prøver å si når du gjør noe sånt, undrer William, som gjerne innrømmer at han likevel digger Ida Marias musikk.

- Ja, for all del. Plata hennes er fet, den. Jeg liker at den er fengende, kort og konsis, sier han.

- Folk må slappe av litt
Da Hut startet opp Poor Rich Ones som 16-åring i 1989, eksisterte det ikke ting som by:Larm, eller Zoom-konkurranser for den saks skyld. Og den sindige bergenseren ser med bekymring på det stadig økende fokuset på å lykkes raskt i musikkbransjen.

- Folk må slappe av litt og finne ut hvorfor de vil drive med musikk. Det er ikke idrett. Selvfølgelig ønsker man å bli hørt av flest mulig folk som artist, men det må ikke gå på bekostning av musikken. Dersom drivkraften din er å selge plater eller få avisoverskrifter, kan du finne på noe annet, avslutter herr Hut bestemt.

William Huts musikk er passende nok svært behagelig å slappe av til. Prøv hans Myspace-side for smakebiter. Ellers er«Silent Hum» er ute i platebutikkene nå.