Musikalsk poesi
Jan Erik Vold har lagt lista høyt når det gjelder musikk og poesi. Steinar Enerly og Erik Løkra er verdige arvtakere.
Enerly/Løkra
Malerens testamente
Fleed Music/MusikkLosen
Gjennom flere tiår har Vold med en integritet og originalitet vært mer eller mindre enerådende på dette området her til lands. Muligens har det vært slik at ingen andre har våget å prøve seg fordi Vold har vært urørlig. Heldigvis har Enerly/Løkra lagt igjen respekten i garderoben – Enerly, som Vold er svært sportsinteressert – og vi blir servert musikk og lyrikk som sikkert har henta inspirasjon fra Vold, men som går helt andre veier.
Samarbeidet mellom Enerly, ja det er broren til fotballspilleren Dagfinn, og Løkra går tilbake til 2004 da de spilte inn debuten «Der himmelen møter havet» som sannsynligvis gikk flere enn meg hus forbi.
Steinar Enerly har gitt ut to diktsamlinger og jobber også som skulptør. Han har en snert, humor og et skarpt blikk på alt fra sjekking – den strålende teksten «Returmatchen» der Enerly benytter seg av fotballterminologien på et vis som vitner om solid innsikt – kommunens (Oslos vil jeg tro) eldrepolitikk, religion og ja, livet – intet mindre. Enerly har en egen måte å resitere sine tekster på som gjør at du blir sittende langt ute på stolen for å få med deg nyansene i det han har å melde – og han har mye på hjertet.
Saksofonisten Erik Løkra står for alle låtene og har også produsert. Det gjør han i et landskap som innbefatter både rock og jazz og musikken kler Enerlys tekster godt. Her får ordene komme klart og tydelig fram og både trommeslager Terje Engen, bassist Eivind Henjum og gitarist Christian Larssen har skjønt på sitt musikalske vis hvordan de bør kle «budskapet».
«Malerens testamente» har blitt en flott tilstandsrapport fra Enerly/Løkra. Sammen med Tom Stalsberg står Steinar Enerly for noe av den mest spenstige, mest observerende og mest humoristiske poesien som har kommet min vei på svært lang tid.