Munter som et hjerteinfakt
Det er ikke med sprudlende humør og utagerende oppførsel Lou Reed får med seg publikum. Men et lydhørt bergenspublikum satte pris på rockepoetens åpning av Bergenfest.
(SIDE2): Helt fra den tynne, lille mannen fra New York kom ruslende ut på scenen satt publikum i Grieghallen musestille og lyttet til musikken.
- Klapp da!
Så stille var de at Lou Reed selv måtte oppfordre til applaus da åpningssangen gikk mot slutten.
Men han får ta litt av skylden selv. Veteranen stod med ryggen til forsamlingen til over halvveis i første låt, og i god 1970-talls punktradisjon gir han ikke publikum for mye oppmerksomhet mellom sangene.
For Reed er en mann av understatements. Med sin tørrvittige sjarm og tørre kommentarer viser han publikum at han setter pris på dem, uten å by på stort mer av seg selv enn det rent musikalske.
Skeive toner
Men det hadde ikke tatt livet av Lou å gjøre litt mer underholdning ut av sin opptreden. Han har en tendens til å rote seg langt inn i gitarland med sine tre-toners gitarsoloer og skeive toner. I utgangspunktet kult nok, men når det varer så lenge at det begynner å bære preg av en jamsession blir det for mye av det gode.
Likevel var det en verdig åpning av Bergenfest, med solide versjoner av blant annet «Charley's Girl» og «Perfect Day».