Morsomt trøkk fra mørkemenn
Justin Hawkins og resten av The Darkness trosset lydproblemer og trøkket til så det holdt på Sentrum Scene i Oslo onsdag kveld. Se bildene her.
De fikk en knallstart, The Darkness, på Sentrum Scene bare for å oppleve at gitarlyden forsvant i andre låt.
Men det skal tydeligvis mer til for å få Justin Hawkins og de tre medlemmene av The Darkness ut av balanse. Under parolen «det er ingenting vi ikke kan lage allsang av», sørget Hawkins for å «synge» frem lyden igjen.
- We got to have guitars, sang Hawkins. - Vi må ha gitarer, brølte et entusiastisk og forventningsfullt publikum.
The Darkness måtte flytte konserten fra Oslo Spektrum til langt mindre Sentrum. Det ga det utsolgte Sentrum et langt mer personlig møte med disse britiske glam rockerne enn de ellers ville fått, og var ingen dårlig ide - selv om scenen til tider virket noe liten for all energien de teppebombet sitt publikum med onsdag kveld.
The Darkness' frontfigur vitser og spøker - både med seg selv og sitt publikum. Han tar seg tid til de forreste heldige, og et sted stopper han også opp for å fotografere (!) publikum. Men dette hadde bare blitt tomme klovnerier, hadde ikke The Darkness utvist en så stor musikalitet som de gjør. Hawkins og bassist Richie Edwards viser sin musikalske bredde til det fulle, og Ed Grahams og ikke minst gitarist Dan Hawkins er stødige som fjell.
Det øses på med virtuose gitarsoloer som i «One Way Ticket» og «Is It Just Me?», men bandet kan være like samspilte som de er individuelle - og de kan ta den helt ned og blåse ut samtidig som i «Friday Night».
Det er imidlertid imponerende hvordan de andre medlemmene tll tider klarer å følge den tilsynelatende ustrukturerte Hawkins. På mange måter er det bandets styrke at de spiller så kraftig på sitt publikum (som da en gjeng begynner å synge «I Want Rock'nRoll»), men det gjør også at det hele noen ganger faretruende er på vei ut på de berømte viddene.
Likevel er den den solide musikalske grunnstammen i The Darkness som gjør at Hawkins kan spille akkurat som han vil - når han vil. Hans stemme er sterk og kraftigheten i hans falsett slående. Dessverre ble den til tider hemmet av en dårlig lydkilde onsdag kveld. Likevel utgjorde dette lite for et mer enn klart publikum som lot seg rive med fra første rad til bakerste på galleri.