Moro for menigheten
Noe selsomt for menigmann
(SIDE2): Selv om de har inspirert en lang rekke band opp gjennom de siste tiårene fant ikke akkurat The Jesus And Mary Chain opp kruttet. Selv mente de imidlertid det.
Egosentriske
Det selvtilfredse mantra har tydeligvis ikke avtatt etter at de bestemte seg for å gjøre comeback da de fant ut at folk ville ha dem tilbake etter å ha sett "Lost In Translation" og fått med seg "Just Like Honey", som for øvrig ble fin-fint gjengitt i Middelalderparken.
På Øya opptrådte de som noen skikkelig egosentriske kredrockere som helt tydelig ikke var klar for å gi ved dørene.
Fint, men innadvendt
Jesus And The Mary Chain spiller stort sett enkel, positivistisk treakkords fuzzrock med en deilig mørk undertone.
Det er fint å høre på, enkelt å snappe opp, samtidig som det er medrivende nok til at det setter seg i blodet. Men det blir for innadvendt live.
"I wanna die just like Jesus Christ" synger Jim Reid på avslutningslåta "Reverence". Linja var kul for noen år siden, men den framstår som noe lam når han fremdeles virker å mene det uten snev av ironisk distanse.
Side2 følger Øyafestivalen tett: