Mørkt og mektig

Sivert Høyem
Long Slow Distance
EMI

Sivert Høyem slipper med Long Slow Distance sitt fjerde soloalbum (og andre siden Madrugada ble oppløst), og nærmer seg denne gang mørket sitt gamle band var kjent og elsket for. Høyem har kanskje hatt behov for å gå tilbake til gamle spor. Med på plata er låta Fathers Day, som handler om farens død i 2007. Det samme året døde madrugadagitarist Robert Burås, som markerte slutten for bandet.

Men uten at det blir Madrugada av den grunn. Her er det først og fremst Stemmen som styrer showet.

Long Slow Distance er mørkt, av og til stille og melodiøst, men mest er det metal og industriell støy som er toneangivende. Sleng på synth og en dæsj pop, og du har hovedformelen for albumet. Ta åpningslåta Under Administration, det er neppe bare jeg som tenker Depeche Mode her.

To spor senere kommer selve kvintessensen for albumet, Give It A Whirl synes å være den perfekte miks - i alle fall på denne utgivelsen - mellom tekst, melodi og støy. Her kommer albumets mektige lyd, dype tonedaler og høyfrekvente topper sammen til en komplett helhet. Puh.

Warm Inside kan trekke det ut i lengste laget, men strengt tatt klarer Høyem å unngå de mest langdryge låtene til tross for spilletider gjerne på mellom fem og åtte minutter.

Blown Away er kanskje det mest overraskende sporet på Long Slow Distance. Med kun enkel gitar, kanskje albumets mest forlokkende melodi og Høyems dype stemme, står i alle fall sangen som den ene polen på albumet. I andre enden er det vesentlig flere valg.

Long Slow Distance er et modig album. Høyem kunne enkelt bare fulgt opp suksessen Moon Landing, men tar isteden et skritt i en annen retning. Da er det så bra at resultatet blir så knall som dette!