Mørk og sensuell Wilson
Mer kommersiell, men fremdeles original. Cassandra Wilson er tilbake.
Cassandra Wilson
Thunderbird
Blue Note/EMI
Cassandra Wilson fikk først oppmerksomhet gjennom sin medvirkning i det spennende og kreative Brooklyn-kollektivet M-Base under ideologisk ledelse av saksofonisten Steve Coleman.
Snart 50 år gamle Wilson fant fram til sin egentlige stemme først på 90-tallet og blues viste seg å være en veldig viktig del av hennes kjerne. Etterhvert har hun også trukket veksler på soul, country og rock, men «Thunderbird» viser oss igjen at det blues-baserte jazzuttrykket er der hvor Cassandra Wilson hører hjemme.
Wilson er i besittelse av et uttrykk som ingen andre er i nærheten av.
Hun synger mørkere og djupere enn noen andre og du verden så sensuelt hun kan uttrykke seg når hun ønsker det.
På «Thunderbird», som er produsert av T Bone Burnett, får vi 10 låter som har veldig mye blues i seg. Ballet åpner med «Go to Mexico», som absolutt ikke har noe med Lynni Treekrems «Færra te Mexico» å gjøre, og fortsetter med låter skrevet av bl..a. Jakob Dylan, Wille Dixon, Wilson sjøl samt flere tradisjonelle melodier.
Wilson får assistanse av et moderne lydbilde som er med på å ta bluesen inn i 2006 pået tøft vis. Det Cassandra Wilson gir oss med «Thunderbird 0187» er jazz med store deler blues i seg som absolutt bør snakke til et publikum også langt utenfor jazzmenigheta.