Mørk middelalder
Tungt fordøyelig symfonisk verk fra landets største metallstjerner.
Dimmu Borgir
In Sorte Diaboli
Nuclear Blast/Indie
Dimmu Borgir har lenge ledet an det norske oppnedkorstoget, og bidratt stort til at norsk black metal omtales som vår største kulturelle eksportartikkel. Bandet har fortsatt til gode å gi ut et dårlig album, og har etter hvert finpusset sin oppskrift på majestetisk og detaljrik svartmetall.
Det nye verket, «In Sorte Diaboli», er noe så spennende som en konseptplate hvor handlingen er lagt til middelalderen. Vi skal ikke røpe for mye av historien mer, men konkludere med at Silenoz har snekret sammen en fengende fortelling. I likhet med nyinnspillingen av Stormblåst, er det Hellhammer som trakterer trommene, mens bassist I.C.S. Vortex som vanlig fungerer som en vokal kontrast til Shagraths grimme røst.
Det er spesielt to låter som skiller seg ut som overlegne på «In Sorte Diaboli», henholdsvis åpningslåten «The Serpentine Offering» og «The Sinister Awakening». Førstnevnte har for øvrig fått en forseggjort video, som følger med albumets smakfulle innpakning. Disse to låtene er i seg selv grunn nok til å kjøpe platen. Her stemmer alt. Melodiene er suverene, riffene originale, og drivet fenomenalt.
Til tross for at Dimmu Borgir er profesjonelle som få, skal det godt gjøres å holde samme nivå en hel plate igjennom. De beste låtene avslører resten av sporenes svakheter, hvilket stort sett kan oppsummeres som mangel på variasjon og liten evne til å overraske. Vi har hørt det meste før, rett og slett. Likevel sklir «In Sorte Diaboli» elegant inn i rekken av oppegående Dimmu-album, og kommer garantert til å klarte fra all annen norsk metall på salgslistene.