Mørk kvalitet fra The Roots

The Roots
…And Then You Shoot Your Cousin
Def Jam

Hip-hop-sjangerens eneste ordentlige band? Shoutout til nå oppløste Oslo Fluid, men vi kommer ikke på så mange andre nevneverdige navn enn The Roots. Gruppen, som ble dannet av rapper Tariq «Black Thought» Trotter og produsent og (verdens beste) trommis Ahmir «Questlove» Thompson i 1987 har gitt ut album siden 1993, og hyppig turnert hele jordkloden. Jeg tipper ingen vet hvor mange ganger The Roots har gjestet Norge, og til slutt ble det kanskje for mye av det gode, både for oktetten og publikum, med non-stop konserter og reising. Disse sære flinkisene kan dog neppe tjene nok kun på musikksalg og –streaming, så de gjorde noe lurt: Startet å spille en times tid på tv i New York hver kveld som husbandet til talkshow-vert Jimmy Fallon. Perfekt.

Philadelphia-veteranene gir dog ut album som før, og følger nå opp sin 10. skive med en nytt konseptprosjekt. Forrige plate fulgte en tragisk, fiktiv karakter, mens de med «…And Then You Shoot Your Cousin» nå kaster et satirisk blikk på vold i hip-hop.

Man må høre på albumet flere ganger for å kanskje få meg seg helheten i dette blikket, og man må ha tålmodighet. Platen er både hard og nedstrippet, til tider dyster og nesten skummel (den klassiske delen på «The Coming» kunne vært med i en gammel skrekkfilm). Det er få «vanlige» låter, og det hele er ofte overdrevet og satt på spissen for å få frem satiren. Men ingen blir drept.

Underholdningsverdien på albumet hadde blitt dratt opp hvis The Roots teamet opp med mer spennende gjester. Forutsigbare navn som Greg Porn og Dice Raw er ikke mer enn brukbare, og den ofte ukrediterte sangeren Modesty Lucan lyder lusen på «When The People Cheer». Heldigvis er Black Thought så stødig, autoritær og sur-sjarmerende at man klarer å ignorere bidragene og eventuelle disfuse budskap. Samt at de fortsatt er det beste bandet i hip-hop.