Monsters, Inc.

Fæle fyrer leverer som ventet.

Publisert

Slipknot
All Hope Is Gone
Roadrunner/Bonnier

(SIDE2): Kanskje det er imaget med de drøye maskene og det spektakulære sceneshowet som har gjort at mange «musikkinteresserte» har avfeid dem som kun et artig high school-fenomen, eller mulig det er deres semi-nu metalflørtende start.

Kultursnobber har bommet lenge, for Slipknot har i mange år vært i toppen av feinsmeckherlisten for hardrock. Deres fjerde, offisielle studioalbum overrasker ikke, men holder definitivt koken.

Selv om de ser skumle ut og ofte er støyende, byr Iowa-bandet på lett tilgjengelig musikk, men ikke for enkelt. Formelen mørke-skrikevers-og-pen-sang-refreng mestrer de som om de fant det opp, og der andre får knepet til å høres cheesy ut, gjør Slipknot det på en raffinert måte.

Vokalisten Corey Taylor, eller #8 som fansen kaller ham (eller Maggots, som Slipknot kaller fansen) er for god til å synge til at det lyder svett. Han mestrer «pen sang»-delen bra nok til å matche de fleste rockehelter, samt at heavy-stemmen er (nesten) tøffere enn toget. Ikke helt, men ikke langt unna Phil Anselmo i sin beste Pantera-periode.

Åpningen er mektig. Etter de tre første sporene topper det seg i singelen «Psychosocial», som er nesten irriterende bra. Nesten som man får lyst til å kjøpe 100 album å dele ut til andre. Selv kjærlighetsslåten «Snuff», som drøyt nok kunne tilhørt 3 Doors Down(!) er både fin og trist. Heldigvis, før man blir flau, blir den fulgt av det rasende fyrverkeriet av et tittelspor. Kanskje ujevnt, kanskje passende.

«The State Of The Nation / violation / a broken promise is as good as a lie / the hell is humongous / Devil’s among us / and we will burn if we don’t unite / what are we conceding for our freedom?»

Kanskje politisk, kanskje ikke. Den viktigste utfordringen med albumet er hvor vanskelig det er å ikke spille det veldig høyt.

Bortsett fra at noen av riffene blir litt for like noen av deres eldre materiale, samt at et par låter er for anonyme og trygge, backer Slipknot opp sitt gedigne image med en bortimot like stor plate. Når de kommer til Oslo Spektrum i november, blir det show.