Molvær til filmen

Trompeter og komponist Nils Petter Molvær er en svært så ettertrakta herre. Andre musikanter står i kø for å benytte hans unike stemme – det gjør også stadig flere filmskapere.

Publisert

Nils Petter Molvær
Re-Vision
Sula Records/Universal

I løpet av de seineste ukene har vi møtt Molvær som sidemann hos Mike Mainieri og tyskeren Enders. Her er Molvær igjen sjefen, og vi får møte han som komponist og musikant i forbindelse med musikk til filmene «Hoppet», «Edy» og «Frozen Heart» regissert av henholdsvis Petter Næss, Stephan Guerin-Tillie og Stig Andersen.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor oppegående filmskapere gjerne tar kontakt med Molvær for å få laget musikk. Det har alltid vært og det er så mye luft og så mange bilder i Molværs måte å tenke, skape og spille musikk på at det sikkert ville vært fristende å gjøre ting også i motsatt rekkefølge – skape film ut i fra Molværs musikk.

Jeg går ut i fra at rekkefølgen har vært den motsatte i disse tre tilfellene. De aller fleste ganger der jeg har opplevd filmmusikk, har jeg hatt problemer med musikken på egne bein. Musikken uten filmen har ikke hatt nok substans med andre ord. Slik er det ikke med musikken til Molvær.

Sammen med vokalisten Nizamettin Aric, lydmanipulatoren Jan Bang, trommeslagerne Anders Engen og Paolo Vinaccia, tangentmannen Reidar Skår og ikke minst gitaristen Eivind Aarset – ofte Molværs viktigste lydskulptør i tillegg til han sjøl – serveres vi her 12 låter som står noe voldsomt på egne bein.

På sett og vis er det 12 stemninger vi blir tatt med inn i og Molvær er i stand til å fortelle ei unik historie hver gang – om han er mutters aleine med sin utrolig luftige trompettone eller er omgitt av en eller flere av sine medsammensvorne.

Molvær henter inspirasjon fra en rekke kilder blant annet er det tydelige spor enkelte ganger fra Midtøsten og hele veien er lufta og åpenheten – Molværs bumerke – tilstede. Nils Petter Molvær er og har ei unik stemme.