Moderne beskjed til Bechet
Den tyske saksofonisten og klarinettisten Hugo Siegmeth har et solid grep om en av de viktigste personlighetene i jazzhistoria, Sidney Bechet. Derfor blir han tolka på et moderne og personlig vis.
Hugo Siegmeth
Red Onions – Celebrating Sidney Bechet
ACT/MusikkLosen
Klarinettisten og ikke minst sopransaksofonisten Sidney Bechet (1897-1959) har påvirka flere generasjoner jazzmusikanter på begge sider av Atlanterhavet. Bechet, som opprinnelig kom fra New Orleans, slo seg ned i Frankrike på 40-tallet og oppnådde en voldsom popularitet – jazzjournalisten Joachim-Errnst Berendt mente at Bechet ville ha vunnet borgermestervalget i Paris overlegent hvis han hadde stilt opp.
Hugo Siegmeth blei født i Romania 11 år etter Bechets bortgang, i 1970. Han har vokst opp i Tyskland og er en anerkjent instrumentalist, komponist og bandleder. Dette er mitt første møte med Siegmeth og han overbeviser på svært mange måter – først og fremst fordi han evner å ta Bechets musikk og uttrykk videre.
Siegmeth er en beboper i hjertet sitt og han viser oss sammen med en kvartett bestående av Carsten Daerr på piano, Bastian Jütte på trommer og Henning Sieverts på bass og cello samt Geoff Goodman på gitar og banjo ved flere anledninger pluss en strykekvartett, at Bechets musikk har noe i den verdenen å gjøre også.
Låtene er enten skrevet av Bechet, bl.a. «Petite Fleur», eller sterkt forbundet med han, som Kurt Weills «September Song» eller Duke Ellingtons «The Mooche», eller så har Siegmeth skrevet dem sjøl.
«Red Onions» er en original og flott måte å hylle Sidney Bechet på. Hugo Siegmeth er et svært hyggelig bekjentskap på alle måter og bare det at han dropper å bruke sopransaksofonen her, taler veldig til hans fordel.