Mjuk, mjukere, mjukest
Følsomt og flott fra Drake.
Drake
Take Care
Young Money/Cash Money/Universal
Raphoder som synes Drake har vært på grensen til for soft vil kanskje bli skuffet over 25-åringens oppfølger til fjorårets «Thank Me Later»-debut. Men tilhengere av kanadierens eksepsjonelle blanding av R&B, soul, pop og hip-hop blir neppe skuffet. Den musikkmessige kvaliteten er som ventet fra øverste hylle, stort sett fra Drakes hjemmegutter Noah «40» Shebib og T-Minus, med sistenevnte som den store, ukronete stjernen for hip-hop-fansen: Enkle, atmosfæriske «Make Me Proud» med Nicki Minaj, «HYFR» med Lil Wayne, «We'll Be Fine» og «Under Ground Kings» kunne alle vært med på førstealbumet, med «klassisk» Drake-«se hvor langt jeg har kommer og hvor ekte jeg holder det»-skryt. Når det kommer til storslått rapmusikk er det dog Jay-Z-protesjeen Just Blaze som stjeler showet med sin Rick Ross-gjestende «Lord Knows»: En fullstendig ubeskjeden, skamløst pompøs «banger» hvor en hel kirke korer mens Drake stødig rapper velartikulert om sine mange lurvete damer. «To all these women that think like men with the same intentions / talking strippers and models that try to gain attention / even a couple pornstars that I'm ashamed to mention.».
Jepp, den røde tråden er fortsatt den samme: Drake er betuttet over sitt nye liv med brå berømmelse, og han klarer ikke avfeie den gedigne mengden av gladjenter som byr seg frem, samtidig som han sutrer om ensomhet og kjærlighetssorg. Tror alle pikene han sårer at de kunne forvandle ham til trofast? På «Marvins Room» er han full og ringer en av sine ekser og disser hennes nye kjæreste, samtidig som horebukken skammer seg over å betale reise og opphold for flere andre damer (fire stykker?) samtidig. Det James xx-produserte, «dansete» - dog forfriskende nok verken gimmicky, «moderne» eller cheesy - tittelsporet med Rihanna høres nesten ut som det var beregnet på henne, men barbaderens kvinnelige bidrag kommer godt med.
Man kan humre over tekstene og klagesangen, men Drake skal ha for å være gjennomført. I den hip-hop/R&B-kombinerende nisjen han selv skapte er han fortsatt mesteren, og det er vrient å la seg irritere, selv når han blir så følsom og retrospektiv at det blir corny. Vi synes ikke noe synd på ham.