Miley kan takke Jonas Brothers
Klissehelvete lenge leve.
Miley Cyrus
The time of our Lives
Hollywood Records/Universal
Et år etter at Disney- og pappajenta Miley ga ut plate sist, kommer hun nå med en åttespors gave til fansen.
Og tempomessig starter det ikke så verst – «Kicking og Screaming» har noe rølpete åttitalls rockedame over seg, mens singelen «Party In The USA» har de tøffeste rytmene fra den kanten noensinne.
Men to av åtte gjør ingen suksess. Etter Party-låta går det en vei – nedover. For etter å ha lyttet gjennom plata et ukjent antall ganger, er det ikke noen av sporene som har klart å få denne anmelderen til å bite seg i merke med noe som helst.
Det er suppete ballader og ensformige, oppskriftsmessige over- og masseproduserte poplåter – booooring!
Duetten «Before The Storm» med Jonas Brothers stiller derimot dama i et flatterende lys - på en måte - de tre brødrene er komplett kvalmende i sin rolle som pusete ungpikehjerteknusende Jon Bon Jovi wannabe-rockere, og får Miley til å fremstå både som en svært habil sanger og med autoritet. Gaaaaah!
Miley er en 16-åring som synger om vanskelige forhold og gnåler i vei om at hun er ensom og alene etter bruddet - eller hvordan hun nærmest spiser menn til frokost og spytter ut beinrestene. I så mate blir albumet en gedigen klisjé – eller sagt på en annen måte: det følger oppskriften fra amerikanske pengemakere til punkt og prikke.
Uten tvil vil hun få både ungpiker og -gutter til å hyle (om enn av litt forskjellig grunn kanskje), men det er nok flere som kommer til å skrike i smerte over klisset.