Miles lever!

Miles Davis
At The Fillmore – The Bootleg Series Vol. 3
Columbia/Legacy/Sony Music

Plateselskapet Columbia/Legacy satte i gang sin strålende serie med til dels uutgitt Miles Davis-musikk, «The Bootleg Series», i 2011. Da kom «Live in Europe 1967». Året etter kom «Live in Europe 1969». To strålende og komplette samlinger, den siste inkludert en fantastisk dvd fra en konsert i Berlin, og med «At The Fillmore» får vi en ny og voldsom manifestasjon av hvem Miles var og hvilken betydning han har hatt for det som har kommet etter han.

Miles spilte en rekke ganger på konsertarrangøren Bill Grahams to berømte scener – Fillmore West i San Francisco og Fillmore East i New York. Det var stort sett rockeartister som stod på plakaten på Fillmore East – stedet kunne huse godt over 3500 mennesker. Graham var likevel en arrangør på åpent sinn og visjoner og han likte å sette sammen artister fra forskjellige «leire». Da Miles spilte der i mars 1970, som blei til «Live at The Fillmore East», delte han scene med Neil Young and Crazy Horse og Steve Miller Band.

I juni samme år inviterte Graham Miles tilbake i fire dager. Da var det Laura Nyro som delte plakaten med Miles. Fire måneder seinere kom en sterkt redigert versjon av musikken ut på dobbeltalbumet «Miles Davis At Fillmore». Med denne utgivelsen får vi alt fra disse magiske junidagene – det vil si cirka 100 minutter med musikk folket aldri har fått høre tidligere. I tillegg får vi tre låter, det vil si over en halv time med musikk, fra fra Fillmore West i april 1970 – også tidligere uutgitt. Totalt er det altså over to timer med nye skatter her og du verden så på hugget Miles var i denne perioden.

Miles var så avgjort inne i sin fusionepoke i 1970. «Bitches Brew» var akkurat utgitt og – noe helt nytt som både rockefolk og jazzfolk med åpne sanser omfavna heftig. Store deler av repertoaret og bandet fra den innspillinga er med disse junidagene: Chick Corea og Keith Jarrett på tangenter, Jack DeJohnette på trommer, Steve Grossman på tenor- og sopransaksofon, Dave Holland på bass og Airto Moreira på perkusjon, fløyte og vokal. Dette er intet mindre enn et superband og disse fire dagene, som alle begynner med Joe Zawinuls «Directions» og avsluttes med «The Theme», er faktisk intet mindre enn magiske. Låtvalget varierer litt fra dag til dag, men mye går igjen. Uansett er det spennende og interessant å følge hva som skjer av forandringer. Låtene er, med noen unntak, stort sett godt og vel ti minutter lange og med noen av verdens aller ypperste og mest nysgjerrige musikanter rundt seg samt en Miles med et trompetspill så personlig som vel tenkelig, så er dette intet mindre enn retningsgivende musikk for evigheten.

Boksen er laga med flid og kjærlighet og inneholder en rekke bilder fra happeningen som forteller oss en hel del om tidsånden. Det gjør også coverteksten til Michael Cuscuna. Han var der i 1970 og sammen med Richard Seidel har han produsert denne unike samlinga nå. Musikk blir faktisk ikke noe særlig hippere enn dette og når «innpakninga» holder samme standard så er det faktisk bare å gi seg ende over. Magisk!