Middels faenskap
«Now, Diabolical» er ikke den maktdemonstrasjonen vi hadde forventet fra metallduoen.
Satyricon
Now, Diabolical
Sony BMG
Satyricon har en tendens til å levere album som får Akersgata til å gå av hengslene. Det skjedde med forrige utgivelse «Volcano», og nå også med den etterlengtede oppfølgeren «Now, Diabolical». Det er ingen tvil om at de to bandmedlemmene Satyr og Frost er dyktige musikere, men det nye verket er på langt nær et mesterverk.
Første singel ut er «K.I.N.G», en låt bakt på noenlunde samme oppskrift som bandets største hit «Fuel For Hatred». Refrenget er deilig, tempoet er middels, for øvrig et fellestrekk for de fleste låtene på albumet, og låten har fått en tøff video som garantert kommer til å sørge for brukbart med spilletid på tv.
Ellers er ikke «Now, Diabolical» veldig oppsiktsvekkende hva gjelder originalitet og variasjon. Det er ikke mye igjen av det grumsete og kaotiske uttrykket fra tidligere utgivelser som «Rebel Extravaganza», noe som gjør at mange av låtene blir for like. Riktig nok sper Satyricon på med messingblåsere innimellom, men det utgjør ikke den helt store forskjellen.
Nå er dette for all del ikke noe dårlig album. Enkelte spor som «The Rite Of Our Cross», tittellåten «Now, Diabolical» og avslutningen «To The Mountains» hever kvaliteten betraktelig og viser hva duoen er god for på sitt beste.
Innspillingen må for øvrig ha fortont seg som en søndagstur for trommis Frost, sett i forhold til hans innsats på fjorårets intensive, og atskillig bedre, 1349-album «Hellfire».