Mesteren i levende live

Sonny Rollins er i manges ører og øyne den største av alle nålevende jazzmusikanter. Disse live-innspillingene fra 1980 til 2007 bekrefter det.

Publisert

Sonny Rollins
Road Shows, Vol. 1
Doxy/EmArcy/Universal

Sonny Rollins er 78 år gammel og har vært blant jazzens superstjerner siden midten av 50-tallet. Han har vært med sammen med alt og alle og til tross for at han var en del av bebop-bevegelsen, stakk han raskt ut sin egen kurs. Spesielt Rollins’ fascinasjon for musikk med røtter i Karibia prega både komposisjonene hans, bandene hans og ikke minst tenorsaksofonspillet hans.

Rollins har alltid vært en svært sjølkritisk musikant – flere ganger har han lagt karriera på hylla for å øve. Dette har på ingen måte vært noen gimmick – Rollins holdt seg borte i flere år og kom alltid tilbake som en enda bedre saksofonist enn før han gikk i indre eksil.

Ett av de viktigste elementene i Rollins’ spill har vært hans voldsomme energi og trøkk – hans musikalske virilitet. Uansett hvor man har truffet på Rollins så har det vært en voldsom livsbejaenhet og originalitet i det han har foretatt seg, men liveartisten Rollins er likevel av et helt eget kaliber.

Det er akkurat i slike settinger vi møter sjefen her. Sju konsertopptak fra 1980 til 2007 viser oss Rollins i sin aller beste form. Det skulle forresten bare mangle – det er han sjøl som har valgt ut disse kuttene og når vi vet hvor sjølkritisk han er, så må dette nesten bli en framifrå reise sammen med Rollins.

Vi blir tatt med til Japan, Sverige, Frankrike, Canada og Polen mens festen ender opp på hjemmebane i New York på trio med Roy Haynes på trommer og Christian McBride på bass.

Kjente låter som «More Than You Know», «Easy Living» og «Tenor Madness» blir blandet med en helt ukjent Rollins-original – «Blossom» – som han aldri har spilt inn før.

Bandene er stort sett veldig bra sjøl om jeg aldri har skjønt Rollins’ fascinasjon for elbass og hans nevø Clifton Anderson på trombone, mens pianister som Stephen Scott og Mark Soskin og trommefantomet Al Foster ikke akkurat legger noen demper på festen.

Sonny Rollins spiller ikke så ofte lenger, men når han først tar fart så blir det ikke spart på noe.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!