Mesteren

Pat Metheny
What’s It All About
Nonesuch/Warner Music

Uansett i hva slags utgave – om det er med hans heftige band Pat Metheny Group, sammen med andre storheter som Brad Mehldau eller Ornette Coleman, aleine med sitt store “band” “Orchestrion” eller virkelig aleine, som her – så gir Pat Metheny, med røtter i Mandal, oss alltid en unik og usedvanlig melodisk opplevelse.

De som har opplevd Pat Metheny Group live, har sett sjefen utstyrt med et arsenal av gitarer – akustiske og elektriske. På “One Quiet Night” i 2003 møtte han oss mutters aleine med sin akustiske barytongitar og med et knippe nydelige låter han enten hadde skrevet sjøl eller favorittlåter han hadde likt i årevis som “Ferry Cross the Mersey” og Keith Jarretts “My Song”. Metheny har tydeligvis hatt flere favorittlåter på lager og her gir han oss en ny porsjon.

Barytongitaren er den samme, men i tillegg dukker også hans 42 (!) strengs-, 6 strengs- og nylon strengs gitar opp på hvert sitt spor. Denne gangen har han ikke skrevet noe av materialet sjøl, men gir oss heller fantastiske versjoner av klassikere som “The Sound of Silence”, “Alfie”, “Cherish”, “Betcha by Golly, Wow”, “And I Love Her” og “Rainy Days and Mondays”. Versjonene varer i alt fra vel 3 og et halvt minutt til nesten 8 minutter og ingen andre kunne ha gitt disse melodiene et nytt innhold slik som Metheny.

Sjølsagt er vår mann (bortimot) teknisk fullkommen, men det er ikke det som er hans fokus. Han har ingen verdens ting å bevise på det området. Det han derimot vil er å lage musikk med store doser empati og skjønnhet – noe som vil vare – og det lykkes han med fra start til mål. For de som er spesielt interessert forteller han på coveret hvordan han har stemt gitarene sine underveis her. For alle oss andre er det bare å nyte – igjen og igjen.