Mens vi venter på stemmeskiftet
Marit Larsens monotone andreskive imponerer ikke.
Marit Larsen
The Chase
EMI
Ok, «Don't Save me» var og er en fin poplåt. Problemet med Marit Larsens andre soloplate er at det ikke finnes én eneste komposisjon som hører hjemme i samme divisjon.
Men hun skal ha for forsøket. Det er nemlig nok av sanger på «The Chase» som er bygget over samme lest.
Ta for eksempel «Ten Steps». Det mest interessante med denne låta er ikke det musikalske. Til det er den for lik (og dessverre mindre fengende) enn nevnte «Don't Save Me».
Derimot er det dens lyriske annerledeshet, hvor Marit viser sin nådeløse side med linjer som «I'm about to break your heart, or so I hope», som vekker oppsikt her.
På plussiden er Marit virkelig bra når hun roer ned på pianokaskadene og stripper ned ting, som på vakre «Fuel». Både denne og hennes dårlig skjulte beskjed til kjæresten Thom Hell i «I've Heard Your Lovesongs» bør vurderes som singelutgivelse nummer to fra «The Chase».
De fleste av de ti sporene er solid, om enn uspektakulært håndverk fra en genuint «flink» artist. Men noen feilskjær blir det, likevel. Spesielt Disney-søte «Steal My Heart» med sine nødrim og Lady og Landstrykeren-aktige mandoliner er «over the top». Ta deg en kjøttbolle, Marit!
Dette er dog flisespikkeri. Det største problemet er at skiva blir for monoton, både musikalsk og tematisk. Også Larsens ungpikestemme (hun er faktisk 25 nå!) ville hatt godt av en ny, mørkere dimensjon. Hva med en tur bak skuret for å smugrøyke med de slemme kidsa i klassen?
En slik ekskursjon vil nok komme godt med når den vanskelige tredjeplata skal i støpeskjeen.
Les flere anmeldelser her.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!