Melodiøst fra The Margarets

The Margarets
Twenty Years Erased
Division Records

Det hadde vært enkelt å rulle terningen til en femmer for The Margarets siste plate. Nesten alle låtene har en pen melodi formidlet av vokal og gitar med talent nok.

Men når albumet har snurret noen runder i spilleren begynner svakhetene å melde seg. De er ikke altfor tydelige, men klare nok til å trekke ned en karakter. Stikkordene er klisjéfylt og kreativt innestengt.

De gode melodiene står i kø på «Twenty Years Erased». Her har bandet funnet en gullåre vi håper ikke går tom med det første. Gitarist Rune Berg har dessuten stemt en gitar eller to, og skaper flott stemning fra første til siste spor. Han klarer likevel ikke å skape en unik stemning.

Akkordene varieres ikke, mellomspill kopieres fra refreng til refreng, solopartiene er simplifiserte og innøvd. Det er pop, men en så gitarbasert pop burde hatt rom for mer variasjon. Låtene skriker etter det, og med så enkle harmonier burde inspirasjonen til å lage dem, ligge vidåpen.

Ta Dire Straits’ «Why Worry»-inspirerte «The Moment». Sangen har litt av «dette magiske» i seg, men faller lenger og lenger bakover i bevisstheten fordi den enkle gitarlinjen aldri følges opp av mer avanserte akkorder som hadde skapt interesse og den nødvendig variasjonen og egenarten som endrer en slik komposisjon fra god til fantastisk.

Apropos Dire Straits. Etter min mening bærer «Twenty Years Erased» for tydelig preg av inspirasjonen fra nettopp disse rockerne, Roger Water og Pink Floyd. Instrumentalen «Chapter one/The end» er unntaket som viser hvor spesielt The Margarets tross alt kan lage sine låter.

Av og til sitter også alt som det skal, som på gladlåta «Lonely as a kid». Her er tempoet så høyt at låta er full nok som den er med små anslag på pianoet, orgel, fiolin og en trillende gitar som pakker inn det hele. Også avlutningssporet, «Waltz for a martyr» sitter som en kule.

Alt i alt synes «Twenty Years Erased» å være presset inn et for lite format, som dermed hindrer kreativiteten og lekenheten i en innspilling som kunne vært stor. Det er kortere avstand mellom melodiøst og melodiløst enn en skulle tro.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!