Mellom Dolly og Taylor

Laura Bell Bundy
Achin’ & Shakin’
Mercury Nashville/Universal

Achin’ og Shakin’ er tydelig delt inn i to, der første del går i pop-country, mens Shakin’ rister noe mer løs - i alle retninger.

Første først: Sangmessig er det lite å si på Laura, - hun er da også minst like kjent som musikalstjerne på Broadway i hjemlandet. Stemmeprakten er så absoultt i orden, vakker og med en liten men umiskjennelig countryknekk – uten at det på noen måte virker tilgjort eller upassende.

Og naturlig er da også stikkord for skivas første seks låter. Produksjonen er enkel og tekst og stemme står i fokus, mens andre instrumenter (tadisjonelle i countrystil selvsagt - men svært så effektivt brukt) brukes for å støtte opp under vakre poplåter - der trolig mer enn en av dem vil tåle tidens tann i langt større grad enn flere av samtidens andre countryhigende syngedamer. Til tider kan man faktisk nesten kjenne Dolly Partons rett-fremme hjertesmerte.

For andre halvdel er det mindre positivt å si. Faktisk er det vanskelig å huske noe som helst av de siste seks sangene – det er lite som fester seg på hjerne.

Produsent er en annen, og selv om tonevalget fortsetter over i andre halvdel, er det ellers få likheter. Og gud hjelpe lytteren til tider – det er hiihaaa-stemning, parodisk og man får en følelse av at man befinner seg i en - nettopp - countrymusikal. Å spille på sitt kjendiseri av å være musikalstjerne er smart sangmessig - låtvalgene bør derimot ikke påvirkes på en slik måte. Med tanke på at det allerede finnes et par eller mer blonde køntritupper som har lagt seg på denne stilen, kan Laura med fordel heller utvikle sin egen stil i større grad.

I disse tider kan man velge å kjøpe enkeltlåter heller enn hele skiver - denne plata er et godt eksempel på hvilken nytte man har av akkurat det tilbudet. Amen.