Mehldau med jazz og klassisk

Brad Mehldau Trio
House on Hill

Brad Mehldau and Renée Fleming
Love Sublime
Nonesuch/Warner Music

Det siste tiåret har den etterhvert 35 år gamle amerikaneren Brad Mehldau fortalt et stadig større jazzpublikum at han har noe helt eget å fare med. Vi har fått møte han både i solotapning og sammen med en rekke profilerte blåsere, men det er likevel i triosammenheng Mehldau har sitt foretrukne uttrykkssted.

Sammen med bassisten Larry Grenadier og den spanske trommeslageren Jorge Rossy leda Mehldau en trio fra 1994 til 2004 som raskt etablerte seg som en av de aller viktigste i jazzen. To år før Rossy takka for seg og overlot trommestolen til Jeff Ballard, gikk trioen i studio og spilte inn nok materiale til to CD-er. Den ene, med ”eksterne” låter, kom ut i 2004 under navnet ”Anything Goes”. Låtene skrevet av Mehldau ser dagens lys her på ”House on Hill”.

Det er ingen overdrivelse å påstå at dette var en trio som kunne hverandre ut og inn og som visste hvilke knapper som skulle trykkes på for at alle – enten hver for seg eller kollektivt – skulle utfordres. På et nedstemt, men hele tida intenst vis flyter trioen og ikke minst musikken av gårde på et høyst originalt vis.

De tre har makta gjennom nesten ti år å lage seg et helt eget språk og sjøl om Mehldau ikke liker det, så er slektskapet til Bill Evans klart tilstede, og i mi bok kan det aldri brukes mot noen som helst. Mehldau er en svært mediesky musikant, men å skrive såkalte liner notes har han så avgjort ingenting mot. Her har han skrevet en rundt 15 siders innføring i trioens musikk som like gjerne kunne vært brukt på musikk eller filosofi hovedfag eller vel så det. Jeg skjønner ikke mye av det, men musikken derimot har jeg absolutt ingenting mot.

Sopranen Renée Fleming er en av de store stemmene i operaverdenen nå om dagen og har fast tilholdssted på Metropolitan Opera i New York. I tillegg har hun også vært gjestesolist på ”alle” de store operascenene rundt om i verden.

Før operascenen tok tak i henne for fullt, var Fleming også svært opptatt av jazz. For ikke lenge siden fikk vi et godt eksempel på at hun ikke hadde glemt gamle kunster da hun ga ut ”Haunted Heart” sammen med gitaristen Bill Frisell og pianisten Fred Hersch.

På ”Love Sublime” er det operasangeren Fleming vi får hilse på - kun sammen med Brad Mehldau. Musikken, som er fullstendig notert, er skrevet av Mehldau. Tekstene er henta fra Rainer Maria Rilke, Louise Bogan samt tittelsporet som er skrevet av Mehldaus kone, Fleurine.

Sjøl om mine referanserammer ikke er voldsomme på dette området, så oppfatter jeg at dette er veldig bra gjort og gjort med en voldsom ekthet og innlevelse. Fleming kan så avgjort synge og Mehldau har også solide røtter i det klassiske tonespråket.

Uansett foretrekker jeg jazzmusikanten Mehldau, men de som vil ha både i pose og sekk, kan bare si ja takk – begge deler.