Med Rosa på ball!

Rosa Passos
Romance
Telarc/Mudi

Rosa Passos har rukket å bli 56 år. Helt siden slutten av 70-tallet har hun hatt et stort navn på hjemmebane, men på denne sida av Atlanterhavet har hun aldri fått den oppmerksomheten hun så avgjort har fortjent. Noe av årsaken kan nok være at hun har holdt seg borte fra rampelyset i perioder og prioritert familielivet.

Med ujevne mellomrom har vi likevel fått hilse på henne, blant annet på et strålende duoalbum med basslegenden Ron Carter, «Among Friends». Her hjemme har bossa nova-musikkens store beskytter, orkesterlederen og gitaristen Tom Lund, presentert Passos for noen år siden og ved alle møtene har det vært åpenbart at det er en vokalist og gitarist av aller høyeste klasse vi har hatt med å gjøre.

Med «Romance» gir Rosa Passos oss kanskje sitt flotteste visittkort noensinne. Med for oss ganske så ukjente låter av storheter som Ivan Lins, Dorival Caymmi, Chico Buarque og Antonio Carlos Jobim, forteller Passos på sin nedstemte, men akk så sensuelle og ekte vis historier som vi ikke skjønner et ord av, men som vi likevel forstår mer enn godt nok.

Med seg har hun et ungt og strålende gjeng med brasilianske jazzmusikanter. Alle er ukjente for meg, men at vi kommer til å høre mer fra herrer som trompeteren og flügelhornisten Daniel D’Alcântara, saksofonisten Vinicius Dorin, bassisten Paulo Paulelli – hvilken tone! og pianisten Fábio Torres, føler jeg meg overbevist om. Alt annet ville i hvert fall vært synd og skam for det de serverer sammen med fru Passos er musisering på aller øverste hylle.

Rosa Passos bekrefter noe så voldsomt at hun er en bossa nova/jazz vokalist så bra som bare hun kan være. Med ”Romance” kan bare høsten, vinteren og år etter år komme. Dette er en umiddelbar klassiker som vil leve lenge – svært lenge.

PS: Kan en eller annen oppegående festivalarrangør sørge for å få Rosa Passos på plakaten snarest mulig?

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!