Med kjærlighet og respekt

Lisa Dillan and Asbjørn Lerheim
Love Me Tender – The Quite Quiet Way
Kirkelig Kulturverksted/Musikkoperatørene

Da 8 år gamle Lisa Dillan i Bodø “oppdaga” Elvis Presley i 1977, var det det samme året som “kongen” gikk bort. Siden har Dillan blitt en unik jazzimprovisatør og performancekunstner som markerer sterke meninger med å stå på hodet, blant annet utenfor kontoret til Siv Jensen. Til tross for at hennes kunstneriske kurs har tatt ei anna retning enn tradisjonell Elvis-tolkning, så har Dillan på ingen måte glemt en av de aller største stilskaperne i populærmusikken gjennom alle tider.

Siden 2007 har duoen “Quite Quiet Project”, det vil si gitaristen Asbjørn Lerheim og Dillan, jobba med sine unike tolkninger av Elvis’ sin musikk. Da hadde Dillan aleine holdt på med deler av dette stoffet allerede i flere år. I januar i fjor fikk Dillan assistanse av Pål Granlund i den norske Elvis fanklubben, Flaming Star, til et møte med Paul Leim, trommeslageren som nå er musikalsk leder for Elvis’ hjem og museum, Graceland.

Resten er, som man ofte sier, historie. Leim tente noe så voldsomt på Dillans historie og Elvis-anskuelse og det var ikke nei, ikke et tja en gang, i hans munn da planen om plate blei nevnt. I november gikk turen til Nashville og en rekke av Elvis’ mest kjente musikanter var superklare for et møte med den norske duoen og deres unike måte å møte Elvis’ sin musikk på.

Kjente låter som “Love Me Tender” og “Heartbreak Hotel” er med sammen med flere av sjefens store ballader fra 70-tallet – det meste av dette foregår i balladeform som bandnavnet mer enn antyder. Versjonene av “You Don’t Have to Say You Love Me” og “You’ll Never Walk Alone” er intet mindre enn fantastiske – de tar bolig og blir værende der inne ved hjertet for alltid.

Elvis’ leadgitarist James Burton og hans, og mange andres, bassist Norbert Putnam – med rundt 10.000 innspillinger med “alle” på samvittigheten, er blant de som har lagt hjertene sine inn i dette unike møtet med Dillan. Elvis’ pianist i store deler av hans karriere, Glen D. Hardin, har skrevet vakre arrangement for Kringkastingsorkesteret på flere av låtene og munnspiller i ultraklassen, Charlie McCoy, er også særdeles hjertelig til stede.

Lisa Dillan har med sin måte å tolke Elvis på åpna nye dører og nye hjerter både for seg sjøl og for Elvis. Hun viser oss at det var en dybde og varme i hans musikk som mange ignorante besserwissere ikke ville se eller anerkjenne. Dette er så flott, så vakkert, så sterkt, så personlig og så unikt at det bare er å gi seg ende over og flytte inn i Lisa Dillans Elvis-verden.

Lisa Dillan – jeg er “Stuck on You”!