Med Hart på rette staden

Billy Hart Quartet
One Is the Other
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

Trommeslageren Bill Hart har i løpet av sine 73 år spilt med “alle”: Miles Davis, Stan Getz, Herbie Hancock, Jimmy Smith, McCoy Tyner, Niels-Henning Ørsted Pedersen og John Scofield er bare noen av gigantene som har ønska seg Harts unike tjenester og fått sitt ønske oppfylt. I stor grad har Hart vært fornøyd med å være sidemann, men de seineste åra har han også inntatt lederrolla – meir eller mindre frivillig.

Bandet med Ethan Iverson, fra trioen The Bad Plus, på piano, Ben Street på bass og Mark Turner på tenorsaksofon, skulle i utgangspunktet være en kollektiv affære, men av forskjellige årsaker ønska de tre andre at Hart skulle være lederen – blant annet av respekt for veteranen og en av verdens beste, mest allsidige og mest tilpasningsdyktige trommeslagere. Dette er kvartettens andre album, «All Our Reasons» kom i 2011, og siden har de spilt mye sammen kloden rundt og låter bedre, mer personlig og mer samspilt enn noen gang – noe annet skulle for så vidt tatt seg ut.

Bortsett fra standardlåta «Some Enchanted Evening» har alle bortsett fra Street bidratt som låtskrivere. Turner leverer blant annet hyllester til så forskjellige giganter som Lennie Tristano og Stevie Wonder og når så Paul Bley, Charlie Parker, Ed Blackwell og Max Roach er blant dem som assosiasjonene går til, så skjønner man kjapt at dette ikke er A4-musikk av noe A4-lag.

Mye av det vi blir servert er svært så intrikat rytmisk, melodisk og harmonisk, men likevel virker det ikke slik. Årsaken er sjølsagt at alle fire, både individuelt og kollektivt, er så langt teknisk framskredne at det aldri kommer i veien for å skape kompliserte strukturer enkle. Av og til spiller blant annet Iverson og Turner noen unisone partier som man nesten ikke skulle tro var mulige, men med disse musikalske sinnene involvert går det hur lett som helst – høres det i alle fall ut til. Dessuten er det en emosjonell dybde i dette uttrykket som er sjelden.

Denne våren og sommeren skal Billy Hart Quartet turnere kraftig både på hjemmebane og her i Europa. Heldige er de som får oppleve bandet i levende live, men skulle ikke det være mulig så er «One Is the Other» ei veldig god erstatning.