Med god norsk hjelp
Manu Katché er en av klodens aller hippeste trommelslagere – uansett sjanger. Nok en gang leverer han med utsøkt norsk hjelp.
Manu Katché
Third Round
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
Etter at Peter Gabriel «oppdaga» Manu Katché, skulle alle bruke franskmannens utsøkte tjenester. Joni Mitchell, Robbie Robertson, Dire Straits, Sting, Bee Gees, Joe Satriani og Jan Garbarek var bare noen av dem som fikk napp hos rytmefantomet både på cd og på turné. Mannens allsidighet og usedvanlige evner både teknisk, dynamisk og melodisk sørga for at han var den perfekte sidemann.
Etter hvert fikk Katché stadig større behov for å vise hvem han var på egen hånd også og «Third Round» er, som den kjappe kanskje allerede har gjetta, hans tredje utgivelse på ECM under eget navn. På den første, «Neigbourhood» fra 2005, var Garbarek med og på oppfølgeren «Playground» fra 2007 var det Mathias Eick og Trygve Seim som forsvarte kongerikets farger.
LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2
Vi får tro at det er Katchés usedvanlige musikalske smak som fører til at han støtt og stadig velger nordmenn både som medspillere på skivene sine og i bandet sitt. De siste åra er det sopran- og tenorsaksofonisten Tore Brunborg som har vært den framtredende solisten hos Katché og hvorfor forteller han oss klart og tydelig her – han er en av de mest uttrykksfulle og personlige saksofonistene hvor som helst på kloden anno 2010! Hvorfor dette gode mennesket fra Voss har unngått det musikalske rampelyset så mye som han har gjort en del år, er intet mindre enn ei gåte, men det er forhåpentligvis historie nå og de siste par åra har heldigvis karriera til Brunborg virkelig skutt fart igjen.
Ellers består Katchés nye band av den fantastiske elbassisten Pino Palladino fra Wales og den like dyktige engelske pianisten Jason Rebello – begge med fartstid fra hele musikkspekteret: The Who, John Mayer Trio, Sting og Jeff Beck er bare noen av referansene for de to. I tillegg er også vokalisten og trompeteren Kami Lyle og vår egen Jacob Young på gitarer med på noen av spora.
Katché har absolutt ikke noe behov for å briljere med sin utrolige teknikk og plata blir på ingen måte prega av trommesoloer. Det vi blir servert, som på de foregående skivene fra Katché, er vakker og melodisk instrumentalmusikk – med ett unntak – som ikke flytter noen merkesteiner, men som gir oss mange flotte stunder.
Manu Katché er fortsatt blant klodens mest smakfulle, mest allsidige og beste trommeslagere og med god norsk hjelp gir han oss nok en gang mye hygge.