Med bleke kopier

Pony The Pirate
This Is Our Psychopedia
Sony

(SIDE2): Etter at gruppa stakk av med seieren i NRK Urørt i fjor, og med en haug påfølgende spillejobber, la det Oslo-baserte bandet «Pony The Pirate» Musikk-Norge for sine føtter. Radioen har sendt ut singlene «Walk The Shame», «Psychopedia» og «Sing», og ikke uventet har slippet av debutalbumet vært svært etterlengtet.

Åtte medlemmer stort, med delvis morsomme, barnslige, fengende og sprettende indiebetonte arrangementer, der Joakim Johannessens vokal spiller ball med den langt lysere koringen, har gjort at Piratene har inntatt første rad når det gjelder indiescenen i Norge.

På kort tid har gjengen klart å skape seg sitt eget lydbilde, velkjent for de som har sett dem på scenen. På albumet har Piratene forsøkt å overføre seg selv i levende live - uten at det lykkes helt.

For til tross for både musikkglede og -vilje, så blir det noe krampaktig i lengden, det er litt FOR happy, litt FOR begeistret og litt FOR livepreget - det ender noe masete og ensformig. Til tross for at enkelte av låtene, som de nevnte singlene, fortjener all den ære de har fått, så faller andre låter igjennom og ødelegger totalinntrykket av «This Is Our Psychopedia».

Låter som «Treetop» og «My Child» virker uferdige og følger nesten slavisk bandets låtoppskrift, uten at de har den egenarten eller sikre melodilinjen som sine mer kjente - og mer vellykkede - albumfyllere.

Et album med ti låter, der deler av plata minner om en matt blåkopi av seg selv, ødelegger for det helt storslagne Piratene ser ut til å ha i seg.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2