Marion Ravn overbeviser

LES OGSÅ: Ravnen synger ut

Marion Raven
Here I Am
Atlantic/Warner

Akkurat som forrige gang hun var plateaktuell - da med M2M - ble det no’ surr med utgivelseskoordineringen mellom landene denne gangen også.

Marions lenge ventede solodebut ble som flere av dere sikkert har fått med dere sluppet i enkelte andre land før Norge, dermed har den vært å få tak i i noen uker allerede, både på nett og via import.

Uansett, det var i går den ble sluppet offisielt her til lands, og dobbelt uansett: Denne plata er faktisk så bra at den er verd ventetiden.

Påtakelig bra er den faktisk, ikke minst på grunn av at det er en opplest og vedtatt sannhet at det er Marit Larsen, hun andre og ikke fullt så pene, som var den som var utstyrt med talentet i M2M.

En sannhet med store modifikasjoner, må man nå kunne fastslå. Og det selv om folk som Max Martin er involvert på låtskriversiden, og et stort produksjonsapparat opererer i kulissene her.

For Marion Ravn, eller Marion Raven, som hun nå heter som internasjonal soloartist, har skrevet mye av stoffet her, og her kommer gode poplåter på løpende bånd.

«Here I Am» har alt som kreves for å lykkes i Avril Lavigne-land og litt til. Og enda litt. Her er de sinte rockerne, de såre balladene, de umiddelbare melodiene, de kontante meldingene og de hektende annen- og tredje-stemmene som gjør at man både tas øyeblikkelig og finner gode detaljer ved senere gjennomlyttinger.

Mange har trukket inn Alanis Morissette når de skal terrengfeste Marion, men hvor ofte har Alanis hatt så gode melodier i kofferten? Ikke spesielt ofte. Da er heller Cranberries en naturlig sammenlikning (sammen med Lavigne), men da foruten det enerverende nasale sytepreget som tidvis gjorde Cranberries litt uspiselige.

Noen små ankepunkt finner vi selvsagt. «Heads Will Roll», som hun har skrevet sammen med Mötley Crües Nikki Sixx er ganske ille å høre på. Utpreget vellykket er heller ikke duetten med Everclear.

Generelt ville albumet således vært bedre og tettere dersom man hadde kuttet ut blant annet de to ovennevnte dødpunktene, men det ville selvsagt ikke vært like klokt publisitetsmessig. Man blir ganske mett av Marion dersom man hører hele albumet under ett.

Uansett, dette er detaljer. Som en norsk, kommersiell solodebut er dette utvilsomt noe av det bedre som har kommet ut av Norge. Og som eksportartikkel bør dette kunne gå strykende. Det er bare å ønske henne lykke til.