Mariann på tomgang

Surferosa
The Beat on the Street
Warner

Surferosa med Mariann Thomassen i spissen er et av Norges råeste liveband. På plate har de to ganger klart å videreføre energien og følelsen av å se gruppen live. På sitt tredje album er det en delvis bom. Vi sier delvis med bakgrunn i at det fortsatt er musikk som man får lyst til å løfte en øl til, men nå er det ikke slik at man heller på ti-tolv tequila i etterkant.

Det starter likevel bra på bandets nye album. Etter den korte pianointroen eksploderer det i farger, billedlig talt, med The Future. Problemene følger så. Ikke det at sangene er svake, eller at det ikke rocker. Det er bare det at det føles litt som en ballong man har tråkket på. Ett stort smell og så er det ikke like gøy lenger. Scandinavian Decay som er platens tredje spor har det i seg til å være en livefavoritt, men på albumet har det blitt litt Cardigans. Her er det dessverre ikke positivt ment, om det ikke er det man leter etter selvfølgelig.

Get up! Get up! Get up! Kan, i hvert fall tittelmessig, høres ut som en sang som kan starte en fest. I praksis er det mer en sang som passer mot slutten av den. Ikke en ballade, men heller ingen sang som tar av slik man kan ønske fra Surferosa. Entebbe er Surferosa på sitt mest 80-tallsmessige, og en sang som fungerer for seg selv som en slags hyllest til Ultravox og Alphaville blandet med rockens rytmer. Det fortsetter på mange måter i samme spor utover platen med Ready for More, The Last Stand, Birthday Party og Open Your Eyes.

Ett lite unntak er Mangaloid, en morsom poppete sang som kan være en god allsang på fest og konsert. Samtidig er det også noe uforløst med den, og for så vidt med resten av platen.

Har du ønsket at Surferosa skulle bli mer poppete og tilgjengelig er dette kanskje greia, men vi føler det litt som om Surferosa brente for mye krutt på sin første utgivelse og burde tatt med dynamitt i studio. Det ligger mye mer potensielt i dette fyrverkeriet av et band, men foreløpig virker det som om det er noe man må oppleve på konsert – og ikke plate. Kanskje et livealbum er tingen?

PS! Legg merke til at vi ikke nevnte Idol en eneste gang i denne anmeldelsen.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!