Maniske Tommy Tokyo
Biter over det meste på oppfølgeren til suksess.
Tommy Tokyo and Starving for My Gravy
Go Time, Showtime & Absolute War
Warner
Tommy og Cos tredjeskive er nesten som oppfølgeren å regne, i hvert fall dersom man regner ut fra gjennombrudd. Med forrigeksiva «Smear Your Smiles Back On», fikk Østfoldbandet med Tommy Lorange Ottosen i spissen, uante mengder oppmerksomhet, skryt, lovord og forventninger knyttet til seg.
På «Go Time, Showtime og Absolute War» er det mye som følges opp fra 2008-skiva. Noen ganger spriker det riktignok i litt feil retning, det eksperimentelle, sære, ironiserende og manisk-depressive tas vel langt, men stort sett er skiva bare en vakker øvelse i angst og teatralsk mørke.
Det åpner voldsomt, og noe irriterende, med religiøse overtoner, korsang ala Halleluja og Beatelsk pompøsitet, der melodien likevel er så fengende at man lar seg rive med.
Det montypythonske over vokal og tekst kan til tider bli i meste laget. Melodiene er likevel stort sett så vakre at kontrasten mellom Tommys (til tider overdrevne) nevrotiske vokal, gjør helheten mer enn spiselig.
Blant favorittene er «Thank God for That» og «I have never (Sucked on An English Tit)»