Mange baller i lufta

Stella Mwangi
Kinanda
EMI

For Stella Mwangi er det et før og etter MGP - hiphopjenta som gikk fra guttetøff og rap til feminin og mer poppete. Før var hun så godt som ukjent, nå har hun et navn som det gjelder å smi på mens det er varmt. Selvsagt.

Da nytter det tydeligvis ikke bare med hiphopkred - Kinanda er spekket med lettbente rytmer tilpasset radiospilling.

Og for å få hele den der Düsseldorf/MGP/ESC-greia unna fortest mulig, så smeller hun like godt av Haba Haba som første låt. Den følges opp av Take my Time, som er bygd på samme Afrika-inspirerte rytmer, om enn ikke så eksplosiv og dansegulvglad som forgjengeren. Selv rappinga i låta er seig og noe energifattig - det kan selvsagt også skyldes produksjonen.

Og det preger stort sett hele skiva. Der det er ment å være energisk og sprettent er det litt blodfattig, mens Stellas stemme på de roligere låtene ikke helt klarer oppgaven. Låtene der det er mer eller mindre rene dance-takter, virker litt gammeldagse og trege, og kan hoppes glatt over. Det blir litt mye type gøyalt og sommerlett, uten behov for å gå så veldig i dybden.

Blant høydepunktene er Hula Hoop, der hun har klart å forene rap og dansegulvelementet, og som har potensial til å få høy radiorotasjon. Copy My Swang er småtøff og viser at Stella har en kul stemme til sitt bruk. Småfengende er også det søte refrenget Hakuna Matata.

Stella viser mange glimt i å ha evnen til å kunne klare både det sommerglade popsegmentet, og å være kul nok til å være troverdig på rappen. Men ennå har hun ikke helt evnen til å lage et helt album med en av delene - eller kontrollen på komboen.