Maks moro med M.I.A

M.I.A
Kala
XL Recordings

Kompromissløs, sint og talentfull. Slik blir man kanskje som datter av en tamiltiger, selv om Maya Arulpragasam vokste opp i annen verden enn sin far; i London med sin mor Kala.

Hennes første og kritikerroste plate var oppkalt etter faren, oppfølgeren henter altså sitt navn fra moren.

Albumet er spilt inn over hele verden, og det er antagelig derfor det er såpass variert. Hard elektronika er det musikalske utgangspunktet, men det hentes inn etnisk rap, høner som kakler, lyder fra undergrunnen i London, pip, plupp og pling fra dataspill, bollywoodsirener (listen er nær uendelig) i en heftig tempo.

«Kala» kunne lett blitt et mareritt å høre på, men M.I.A balanserer elegant mellom støy og melodi. Takket være et aggresivt driv som kjemper seg gjennom albumet, er det vanskelig å ikke la seg fenge.

Etter debuten kunne M.I.A lett ha plukket en kommersiell produsent, og fokusert på å lage et album hovedsakelig for verdens radiostasjoner. Men den veien går ikke en person som vil noe mer enn bare å være musiker.

Maya får likevel hjelp fra Timbaland på ett spor, den passe interessante «Come Around». Låta kan imidlertid ikke måle seg med The Clash-inspirerte «Paper Planes», «Birdflu» eller den mer melodiøse «Boyz».

«Bamboo Banger» og «20 Dollar» er forøvrig inspirert av henholdsvis Modern Lovers og Pixies.

Er du sugen på noe nytt, kan du ikke gå sa galt med «Kala». Om du tåler litt støy, i det minste.