Majestetisk avslutning
- Robert er med oss i dag, erklærte Sivert Høyem.
Madrugada
Oslo Spektrum
Publikum: ca. 9000 (utsolgt)
(OSLO SPEKTRUM/ SIDE2): På sin aller siste konsert serverte Madrugada det beste de har laget, og innfridde dermed de enorme forventningene.
Foran et fullsatt Oslo Spektrum entret Norges nåværende største rockeband scenen for siste gang, og det ble en vemodig, vakker og verdig avslutningskonsert.
De begynte med den knallsterke låta «Whatever Happened To You», men måtte takle en litt klein start da strømmen forsvant.
- Vi har elektriske gitarer, men ingen strøm, forklarte vokalist Sivert Høyem, som måtte erkjenne at det ikke helt ble som de hadde tenkt seg.
Men et par minutter senere kom de sterkere tilbake. Med «The Hour of the Wolf» og «Look Away Lucifer», fremført på glitrende vis, glemte publikum de tekniske problemene. Du vet du er rockestjerne når du kan ta et eneste riff og se publikum gå bananas. Den dype, mørke «Strange Colour Blue», med bass som går rett inn i hjerterota, slo definitvt an.
Etterhvert kom også «Majesty», en låt som alle har et forhold til - noe antall lightere i salen symboliserte. Den lavmælte, men likevel sterke framtoningen Madrugada er kjent for kom til sin rett - og for en hver fan ble dette øyeblikket sentimentalt.
Deretter fulgte «The Lost Gospel», før Høyem kalte inn Ane Brun på scenen. Forsterket av strykere framførte de «Lift Me», som ble hjertelig motatt av publikum. Brun ble også på scenen da den etterlengtedet hyllesten av Madrugadas avdøde gitarist Robert Burås endelig kom.
- Robert er med oss her i dag. Jeg kan føle det. Og jeg håper dere også gjør det, sa Høyem, og spilte en av Burås' egne favorittlåter, «Dark End of The Street» av James Carr.
- Hadde han levd lengre ville han kanskje ha spilt den inn selv, fortalte Høyem.
Som seg hør og bør fulgte de opp med «Beautyproof», der Høyem virkelig fikk vist frem sin allsidighet som vokalist. Undertegnedes favoritt «Black Mambo» var også et av kveldens absolutte høydepunkter. Madrugadas kanskje mest konsertvennlige låt tillater hele bandet å få vist seg fram, samtidig som Høyem balanserer det rolige med det eksplosive med enorm eleganse.
Samtlige av låtene bæres dessuten fram at et fantastisk publikum. Etter «Valley of Deseption» tar bandet en kunstpause, og returnerer på scenen med «The Kids Are On High Street». Deretter følger «Hard To Come Back», «Industrial Silence» og «Whats on Your Mind» - samt takkerunde til medmusikerne. Høyem og bassist Frode Jacobsen hadde i anledning kvelden tatt med seg Alexander Kloster-Jensen, Erland Dahlen og Cato «Salsa» Thomassen.
Helt til slutt mottok de stående applaus for sin tolkning av «Dream Baby Dream» av Suicide.
Et kapittel i norsk rockehistorie er avsluttet. Med stil.
1193
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!