Magnetiske mesterverk

Jon Balke
Magnetic Works 1993-2001
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

For oss som har hatt gleden av å følge pianisten og etter hvert komponisten, arrangøren og bandlederen Jon Balke siden han dukka opp i Arild Andersens band på midten av 70-tallet, så vil det ganske sikkert bli en milepæl å møte han i utallige utgaver under årets Moldejazz. En av de viktigste meldepostene underveis har vært hans Magnetic North Orchestra som eksisterte fra 1993 til 2005. Her får vi et vakkert gjenhør med store deler av de tre cdene bandet ga ut mellom 1993 og 2002.

To av utgivelsene, “Further” (1994) og “Kyanos” (2002), kom ut på ECM, mens ”Solarized” (1999) kom ut på EmArcy. Denne antologien forteller oss hvilken original stemme Jon Balke er i besittelse av og hvilken personlig kurs han hele tida har holdt seg til. Magnetic North Orchestra (MNO) var på mange vis en forlengelse av Oslo 13, en annen type lite storband som Balke også var leder for. MNO var på alle vis kunstnerisk basert, men et aldri så lite skirenn på Lillehammer i 1994 var også en sentral pådytter til at det skulle være mulig å få det til – ikke minst økonomisk. MNO blei på sett og vis den jazzikalske ambassadøren til Lillehammer-OL og reiste verden rundt og viste hva vi hadde å by på på dette området også.

Balke ønska å skape et musikalsk landskap der noen av våre største improvisatorer som Audun Kleive (trommer), danske Marilyn Mazur (perkusjon), Arve Henriksen og Per Jørgensen (trompet og vokal), svenske Anders Jormin (bass) og saksofonistene Tore Brunborg og Morten Halle, møtte en integrert strykekvartett og der alle spilte en like viktig rolle. Det betydde blant annet at jazzmusikerne måtte tilpasse seg volummessig og dynamisk og Balke skapte nydelige utgangspunkt som gjorde det mulig – samtidig som han visste at de håndplukka musikantene var i stand til det.

Balke skapte noen historisk melodiske utgangspunkt med røtter i alt fra noen lunde straight jazz til arabisk inspirerte melodier som den uforglemmelige “Taraf” – du verden så vakkert! Balke sier sjøl at han vært inspirert av andre foregangsmenn som Gil Evans og Claus Ogerman. Mulig det, men Balke har uansett staka ut sin egen kurs med en helt egen instrumentering og med et helt unikt mål som han nådde flere ganger. Dette har vært et flott gjenhør med en viktig del av Jon Balkes univers. Om en måneds tid skal vi få anledning til å høre hvor han har kommet anno 2012. Det er helt sikkert på nye, unike steder.