Magnetisk nok

Magnet
The Tourniquet
Atlantic/Warner

Da Magnet slapp sin «Minus EP» i fjor høst, tenkte jeg at dette var et heller begredelig tegn på at bergenserens kommende album måtte bli en intetsigende affære.

Vel, der tok jeg feil gitt. «The Tourniquete» er faktisk strået hvassere enn «On Your Side» som på tross av en usigelig vakker første halvdel, mistet mer og mer fokus mot slutten av albumet, sin vidunderlige Dylan-cover til tross.

Stilmessig er det ikke de store forandringene her, men det er vi vel strengt tatt bare glade for. Fortsatt er de neddempede, lengtende låtene som er Magnet, og Magnet på sitt beste kryper under huden på deg på en så forsiktig og ubemerket måte at det nærmest er en kunstart.

Det gjør ikke samtlige på «The Tourniquet», men det er farlig nær. Even Johansen er en sjeldent lugn singer/sonwriter som på sitt beste maler enhetlige stemninger og lun, følelsesrik drømmepop av klasse.

Og selvsagt; Fortsatt krydret med nennsomme porsjoner knitreelektronikk, som på sett og vis har samme effekt som peiskos på hytte, men med motsatt fortegn.

Sågar byr han på enkelte vage dubelementer på sitt tredje soloalbum, den gode Magneten. Det morsomme er at nærmest samme hva han trekker inn av elementer, makter han likevel å integrere det i sitt eget uttrykk.

Det er kanskje dette som kalles jernvilje?