Magiske Sigur Rós

Det er bare å bli med opp i skyene, ned på dypt vann eller inn i sjelen, når denne rare, islandske gjengen nærmest overøser sitt publikum med godlyd. Man blir bare så inderlig takknemlig for et slikt gripende verk.

I konsertform skaper ikke bare Sigur Rós spesiell atmosfære gjennom sin musikk, men også gjennom et visuelt bakteppe og en fantastisk tilstedeværelse på scenen. For anledningen godt plassert i Oslo konserthus. Mer kraftfullt enn på plate, men fortsatt like stemningsfullt.

Her er det også mange glidende overganger som gir musikken en ekstra dybde. Sigur Rós beveger seg i løpet av to timer fra absolutt stillhet til eksplosiv støyrock.

Konserthuset er da heller ingen dårlig arena for musikalske detaljer.

Kanskje det er vel svulstig, men det får stå sin prøve, for dette bandet suger hele salen til seg. Man tiltrekkes en drømmeverden skapt av islandske gutter med magiske evner.

I tillegg er det noe vaklende og ekte med hele bandet. En stemning som et enslig stearinlys kan frembringe på sitt aller beste.

Man kan saktens lure på hvordan vokalist Jon Thor Birgisson får så inderlig mye ut av stemmen sin. Denne vokale bragden blir nesten som en rød tråd gjennom det svevende landskapet som bandet har blitt så kjent for. Både trist og sårt, men så ulidelig vakkert.

Noen frysninger på ryggen var det garantert i konserthuset på onsdag kveld. Lystige og mørke svingninger har vel sjelden harmonert bedre. Følelsen er vanskelig å beskrive, men det var ubeskrivelig vakkert.

For denne totalopplevelsen er det bare å si TAKK ¿

¿ Sigur Rós.