Magisk søskenkjærlighet
Den relativt ukjente søskenkvartetten The Magic Numbers tok Øyapublikummet med storm.
(SIDE2):- Det var fantastisk å stå på scenen igjen og vi ble godt mottat, sier trommisen Sean og bassist Michele som med Øyafestivalen er halvveis i sin rundtur på sommerens festivaler.
Skeptiske fans
De har allerede merket forskjell på publikum på de ulike kontinentene.
- I Japan er de veldig klare for å høre noe nytt og suger alt til seg, mens i Europa er de mer skeptiske i starten, sier de.
To søskenpar, storebrødre og lillesøstre, står bak sommerens solfylte poprockkvartett, The Magic Numbers. Dermed skulle det være duket for mye familiedrama i løpet av turneen for søskenparene som har kjent hverandre i 13 år.
- Vi har ingen sår eller arr enda, ler de og presiserer at de må splitte søsknene når det skal gjøres intervjuer ellers blir det bare kaos. Men innerst inne setter de pris på å jobbe med nær familie fordi da takler de medgang og motgang bedre.
Kritikeryndlinger
The Magic Numbers faller i en kategori mellom pop, rock og contry. Debutalbumet kom senest i juni og ble varmt mottat av kritikerne.
Les anmeldelsen av debutalbumet
Deres sekstitallsinspiret gitarpop blir blant annet sammenlignet med Flaming Lips. Låtskriver og bandleder Romeo er hovedansvarlig for et sound som kombinerer gammel solskinnspop med en avslappet friskhet.
- Vi får inspirasjon fra mange ulike sjangre. Det er upbeat soul/ country musikk med popelementer, forklarer Michele.
Løp fra vaktene
Siden sin første konsert i 2002 har The Magic Numbers vokst til å bli et av Englands mest lovende band. Sålangt har de varmet opp for Travis, Doves og fjorårets Øya-sjarmører i The Bees.
- Vi tok alle jobber vi kom over i starten selv om vi var blakke. En gang hadde jeg ikke penger til billett på t-banen og måtte løpe fra vaktene i Camden, London. Problemet var bare at jeg hadde en tamburin festet på buksene som bråkte noe jævlig, ler Sean. Heldigvis hjalp det å trygle om nåde og han kom seg til spillejobben.
Jobbet hardt
Sean og Romeo spilte sammen i band i ni år uten at det skjedde noe nevneverdig.
- Når det ikke var noen flere igjen å spørre bestemte vi oss for å ta med oss lillesøstrene våre, innrømmer Sean.
- Jeg og Angela var fans av brødrene våre så det var ikke vanskelig å si ja, sier Michele.
Sammen utviklet de en sound som var mer sangbasert og ikke så progressivt og eksprimentelt som det guttene hadde drevet med før. Låtskriver og bandleder Romeo er hovedansvarlig for et sound som kombinerer gammel solskinnspop med en avslappet friskhet.
- Vi øvde så sammen i syv måneder før vi tok noen spillejobber og det tok et og ett halvt år før vi skrev platekontrakt, forteller de.
Deretter baserte de seg jungeltelegrafen.
- Folk kom til oss. Vi har aldri jaktet på noen, avslutter de.