Magisk Marilyn Mazur
Den danske superperkusjonisten fant magi under sin åpning av Moldejazzen.
Marilyn Mazur
Moldejazz
Utsolgt
Årets «Artist in Residence» under Moldejazz, danske Marilyn Mazur, er på konstant leting etter den musikalske magien.
I løpet av de vel 20 siste åra har Marilyn Mazur markert seg kraftig over store deler av kloden med sitt unike uttrykk.
Det er liksom ikke tilfeldig at jazzens aller største navn, som Miles Davis, Wayne Shorter, Gil Evans og Jan Garbarek, alle har ønsket Mazurs medvirkning til musikken sin. I stadig større grad har Mazur etter hvert ønsket å fokusere på sitt eget musikalske univers og i løpet av denne uka i Molde skal publikum få oppleve henne i hele sju forskjellige settinger.
Pirrende
Til åpningskonserten ville Mazur presentere oss for et møte med tre av sine favoritter som hun har spilt mye sammen med tidligere, men aldri samtidig. Bedre anledning enn denne til å gjøre akkurat det var neppe mulig å finne.
Trompeter Nils Petter Molvær, den tunisiske oudisten (en slags arabisk utgave av lutt – en forløper til gitaren) og stemmeskulptøren Dhafer Youssef og gitaristen Eivind Aarset – begge de sistnevnte med hver sin Mac også – er ei lagoppstilling som pirrer noe så voldsomt og du verden for ei magisk reise de fire tok oss med på.
Marilyn Mazur – omgitt av sitt slott av perkusjonsinstrumenter – var hele tida sentrum i det unike universet vi blei invitert inn i. Hun visste utmerket godt hvilken musikalsk og personlig empati som ville oppstå når hun samlet denne framifrå gjengen og hun – og vi – fikk alle de svarene vi kunne ønske oss.
Høyst personlig
De fire høyst personlige stemmene – der Molvær og Youssef på hver sin kant av scenen nærmest ropte ut sine budskap fra hver sin minaret – og der den alltid like diskret, men ytterst smakfulle Aarset kommenterte og der Mazur satte retningen og skapte en atmosfære det skal et kaldt hjerte til ikke å oppfatte, etablerte en felles estetikk ingen av oss hadde opplevd tidligere.
Mer enn låter var det nydelige groover som blei utvikla – av og til i duoform med Molvær eller Youssef og Mazur - og når så lydskulptør Asle Karstad gjør det han kan bedre enn noen andre, så var det altså ei magisk reise av sjeldent kaliber vi fikk være med på.
«The World Is Grand», sang Mazur i løpet av ekstranummeret. Verden blei både større og varmere i løpet av dette møtet.