Lykkegodis fra Lemon Jelly
For noen år siden havnet Lemon Jelly litt i skyggen av Daft Punk og Basement Jaxx. Akkurat nå er de bare så vanvittig mye mer interessante.
Lemon Jelly
64 – 95
XL/Playground
For fem år siden kom «KY» ut, der duoen Lemon Jellys tre første EPer ble samlet på en CD. Nettavisen og en rekke andre kastet sine anmelderhatter til værs i ren begeistring, men publikum plukket de ikke opp.
I hvert fall er det riktig å si at platesalget ikke nettopp tok av, på tross av at Lemon Jelly både traff tidsånden med sin happy rytmiske elektronikk basert på vokalsampler og glade chill out-aktige stemninger.
To år senere dukket deres egentlige albumdebut opp, «Lost Horizons», men heller ikke da løsnet det for duoen, til tross for gode anmeldelser og stort crossoverpotensiale.
Nå er de her for tredje gang, og selv om tidsånden vel ikke nettopp er på deres side om dagen, har de aldri fortjent et gjennombrudd mer enn nå.
For her har Fred Deakin og Nick Franglen laget en plate som med påfallende tette mellomrom gir lytteren hakeslepp takket være sin briljante oppfinnsomhet og musikalske lekenhet.
Tittelen henspiller angivelig på at duoen til hvert av platens ti spor har funnet frem til vokalsampler fra ulike plater som ble sluppet i tidsrommet 1964 til 1995. I seg selv ingen meritt, men hør selv hvor bra det endelige resultatet låter når de er vel integrert i resten av Lemon Jellys relativt grenseløse musikalske univers.
En strålende variert og velmikset smågodtpose fra Lemon Jelly, altså. Søtt, salt og syrlig – det er bare å gape opp og gumle i vei.