Lyder og groover

Der det er lyder og groover, der er jeg, sier saksofonist, komponist og bandleder Kristin Sevaldsen. Med sin debut på CD-fronten gir hun også et fint innblikk i en vakker, men noe enstonig klangverden.

Publisert

Kristin Sevaldsen
Impressions
d’Label Records/MusikkLosen

Kristin Sevaldsen fra Lillehammer har venta til hun runda 40 år med sin debut. Det betyr at hun har masse erfaring og har spilt mer eller mindre kloden rundt med en rekke artister som Mari Boine, Ole Edvard Antonsen og Olga Konkova.

Sevaldsen har tatt med seg impulser fra en rekke kilder i sin søken etter sitt eget uttrykk. Med sitt arsenal av saksofoner – sopran, alt, tenor og baryton har hun i skapet -, men her benytter hun seg bare av sopranen og tenoren, er det åpenbart at jazz er og har vært en solid inspirasjonsbrønn. Tittelsporet avslører ganske raskt at også hun har lytta mye på Jan Garbarek og det er jo ikke det verste stedet man kan starte.

Norsk folkemusikk og fusion med røtter i den amerikanske vestkysten finnes også i Sevaldsens musikalske ballast. På flere spor dukker bl.a. Martine Lund Hoel opp med si hardingfele og gir musikken spesielle farger.

Kristin Sevaldsen liker godt den gode og vakre melodien. Hun har skrevet og arrangert all musikken sjøl og her er det mye øregodt. Innsigelsen er at låtene kan bli noe enstonige og like. Sjøl om det er mye dynamikk i musikken, så blir den funky undertonen en slags gjenganger med for lite variasjon over seg.

Med seg har Sevaldsen en rekke spennende musikanter fra forskjellige miljøer som Dag Stokke fra TNT på tangenter, gitaristen Olav Torget, perkusjonisten Harald Skullerud og trommeslageren Freddy A. Wike og det skinner klart og tydelig gjennom at alle stortrives i Sevaldsens musikalske verden.

Jovist groover det av Kristin Sevaldsen og hennes musikk. Ved neste korsvei har hun sikkert utvida paletten og har enda mer å spille på. Vi gleder oss allerede.