Lyden av 90-tallet
Fans av litt eldre hiphop bør kunne kose seg med en ny time med Pete Rock.
Pete Rock
NYs Finest
Nature Sounds/Koch
Hvis du er glad i New York-hip-hop fra 90-tallet, er det gode sjanser for at du også er liker Pete Rock grunnet hans duo med CL Smooth (som ble oppløst i 1995), eller i det minste noen av de mange låtene Pete har produsert for andre artister.
Ingen utvikling
Kompis har nemlig en bra katalog bak seg. De siste årene har den rappende produsentringreven dog ikke blitt nedringt av så mange store stjerner på jakt etter musikkhjelp, og det er flere år siden 37-åringens forrige studioalbum. Er Pete Rock fortsatt New Yorks fineste?
Som ventet har veteranens lydbilde og produksjonsstil ikke utviklet seg mye med tiden, og når man setter på albumet, skjønner man fort at utgivelsen blir mest for nostalgiens skyld.
Platen åpner med singelen We Roll med den nye Dipset-sjefen/fjorårets Hovefestivalen-headliner Jim Jones og hans assistent Max B, som med Petes klassiske horn blir et høydepunkt etter en ukes lytting.
Minus
Det fungerer også med Styles P- og Sheek Louch-gjestende 914 og Redmans Best Believe, men mest takket være spyttebidragene fra utsiden. Samtidig som den musikalske bakgrunnen for det meste holder seg i perioden da Pete nådde sin peak, har ikke hans rapferdigheter blitt betraktelig oppgradert, og han høres ofte eldre ut enn han er. Dessverre er ikke minus og minus alltid pluss.
Det er likevel deilig at Pete Rock ikke forsøker å kopiere dagens beatlagere som Pharrell, Timbaland og Kanye, og med et lite budsjett (indieutgivelse) og trolig et redusert nettverk, kunne hans utvalg av vokale gjester fort vært verre.
Begrensninger
Utenom de nevnte, fungerer Papoose, Slum Village og 2/8 av Wu-Tang Clan brukbart, og det er kanskje noen som vil glede seg over å høre at glemte aktører som Royal Flush og Lords Of The Underground(!) lever. Selv om det ikke drar veldig opp, passer det også å la DJ Green Lantern gjøre en låt.
I raphistoriebøkene bør Pete Rock komme høyt på listen over New Yorks fineste, men i 2008 er det yngre aktører som lager mer spennende musikk.
Selv om denne dosen duger, gjør den dominerende lyden av 90-tallet at utgivelsens appell for det meste begrenser seg til trofaste tilhengere av dette tidsrommet.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!