Lun aftenjazz

Album nummer to fra en norsk sølvstrupe som bør kunne gjøre rent bord i Norah- og Nergaard-land.

Publisert

Torun Eriksen

Prayers & Observations

Jazzland/Sonet

Torun Eriksen kommer fra Skien, er i slutten av tyveårene og debuterte for to og et halvt år siden med albumet «Glittercard». Det solgte brukbare 10 000, en del av disse i Tyskland.

Men det skulle være et langt større salgspotensiale for Torun Eriksens musikk, som bør kunne gå rett hjem hos alle som lunter til platesjappene dersom de får høre at Silje Nergaard, Norah Jones eller for den del Sidsel Endresen er ute og vifter med noe nytt.

Dette er med andre ord letthørt og lettlikt jazzpop av det rolige og introspektive slaget, men likevel ikke så konformt at det er foruten klare avstikkere til soul, og faktisk country.

Det kanskje mest påtakelige countrysporet heter «Song of Sadness», og der har Eriksen med seg et betraktelig mer kjent bysbarn fra grenlandsregionen, nemlig Paal Flaata fra Midnight Choir.

I likhet med debuten, er også «Prayers & Observations» produsert av Bugge Wesseltoft, og da bør det vel ikke overraske noen at det vi her har er en velprodusert, luftig, organisk og vellydende affære.

Dette er en vakker plate for ikke altfor solfylte dager der du står og ser ut av stuevinduet ditt mens du grunner og reflekterer over livet, havet og alle dagene som har rent ut i sanden.

Kanskje er ikke «Prayers & Observations» et overvettes originalt verk, og det får i så fall være ankepunktet vi anfører. Men spesielt originale er jo ikke akkurat Nergaard eller Norah heller, og akkurat nå ville jeg når som helst gått for Torun Eriksen.