Luftig og lekkert fra Goldfrapp
Elektronikaduoen går tilbake til røttene og serverer en stinn popplate mikset med like deler elektronikk og akustikk.
Goldfrapp
Seventh Tree
Warner/Mute Records
Elektronikaduoen Goldfrapp slipper her sitt fjerde studioalbum og velger en ganske annen retning enn på sin forrige, synthorienterte «Supernature». Om vi sammenlikner og forenkler kan vi si at Joni Mitchell møter Air og Spiritualized på «Seventh Tree».
Albumet er luftig og roligere med strykere og kor vel så til stede som datamanipulerte lyder. Strengt tatt blir begrepene «elektronika» og «duo» sterkt utfordret. Listen med musikere bak akustiske instrumenter fyller en hel side i omslaget. I tillegg kommer koret The Metro Voices.
Strykerne er med på å gi «Seventh Tree» sin luftige ro, men som på låta «Happiness» kan tempoet også holdes høyt. Alison Goldfrapps myke og flytende stemmer kommer likevel lytterne forsonende i møte og skaper en gjennomgående helhet og balanse på albumet.
Stort sett er lydbildet mettet, men det enkle slipper likevel til. Som i starten av «Some People». Et piano, i førstningen til og med i mono, fører an og holder låta oppe. Instrument for instrument bygges sangen opp til det blåser riktig så friskt.
Melodiene er gode om enn noe enkle i den forstand at du lett hører hvor hen det bærer i neste strofe. På godt og vondt kan et boyband som Backstreet Boys lett covre flere av sangene på Goldfrapps fjerde.
På åpningssporet «Clowns» gjør Alison Goldfrapp narr av silikonpupper. «Only clowns would play with those balloons», synger hun. Dessverre følger det ikke flere spissede tekster, Alison holder seg til sanger om kjærligheten og livet. Men greit nok det, de er pakket inn i så mye vellyd at det gjør fint lite.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!