Lofferen fra Trøndelag
Bulle Bang er ikke som andre melankolikere - han synger om levd liv.

(SIDE2:) Unge menn med kassegitarer og et hav av tristesse gir ut plater hver uke i Norge, men Bulle Bang skiller seg fra mengden. 43-åringen fra Trondheim synger om et liv han selv har levd.
På loffen i USA
Etter noen år som loffer i USA er det mye han har på hjertet.
- Jeg har vært mye på loffen, og har reist fra fra Canada til Mexico flere ganger - litt med buss, litt med tog og litt med bil, sier Bulle Bang til Side2.
- Jeg har opplevd mye, og har blant annet levd sammen med Siuox-indianere. Jeg bodde utenfor Rapid City i Sør-Dakota. De er jævlig greie folk, selv om de har sitt å stri med. De var alltid greie mot meg, men de sa også at de ikke ville gitt meg innpass dersom jeg var hvit amerikaner, sier Bang.
Pengelens på prærien
Han kan takke fascinasjonen for cowboy-bøker for at han fikk venner for livet blant indianerne.
- Jeg var genuint interessert i tradisjonene deres, og fikk oppleve dem på nært hold. Jeg hadde jo lest masse bøker og sett mange filmer. Jeg heide alltid på indianerne, sier han.
Bulle Bang, eller Guttorm som han egentlig heter, sier videre at det var eventyrlysten som drev ham til å loffe rundt på det amerikanske kontinentet. Med på kjøpet fikk han erfaringer som kunne bli til sanger - som «If God Would Shine His Light», som handler om å stå på prærien uten penger.
- Jeg jobbet litt, og reiste videre, var en stund på forskjellige plasser og ble kjent med folk. Jeg kan trygt si at jeg har venner for livet over hele statene, sier han.
-Måtte bare få det ut
- På platen synger jeg om opplevelsene fra forskjellige plasser. Ikke bare USA, men også i Europa. Det er historier man lirer av seg, men jeg later ikke som. Jeg må bare få det ut, sier Bang, som «alltid har skrevet sanger».
Tidligere har han vært punker av hardcore-slaget, men på sine voksne dage rhar han tatt dreining mot americana og singer/songwriter-segmentet.
- Både hardcorepunkere og godt voksne liker musikken. Det har med at de kjenner seg igjen i tekstene. Det er universalt. Men det er vel det at jeg er ærlig mot meg selv og andre i musikken som gjør at folk liker det, sier han.