Litt stas og litt Maas
Tysk elektronikafyr som får vokalhjelp av Kelis, Neneh Cherry og Placebos Brian Molko - og som haler i land en skive som spenner fra grått til greit til glimrende.
Timo Maas
Pictures
Warner
Du hører heldigvis ikke mye til trance-røttene til Düsseldorfs produsent, DJ og klubbmaestro Timo Maas. Her går det snarere i mørke stemninger og cinneastiske beats med pekere til både åttitallssynth og nittitallshelter som Krüder & Dorfmeister og Herbaliser.
Timo Maas har gitt ut flere DJ-kompilasjoner og selvfølgelig remikset en lang rekke artister, men det var med «Loud» han albumdebuterte med egne låter han selv produserte og hentet inn gjestevokalister til.
I likhet med den ditto tidvis glitrende forgjengeren, er også hans nye langspiller mest av alt preget av spooky lydbilder båret oppe av tunge beats -litt som en mer kommersiell og mer vokaldrevet utgave av det artister som Amon Tobin og våre egne Xploding Plastix driver med.
«Pictures» begynner veldig bra. Brian Molko synger på flere spor på skiva, men ultrafengende «First Day» er nok den beste. Deretter får vi Neneh Cherry i finfint driv på «High Drama», før Kelis overtar stafettpinnen på «4 Ur Ears». Kelis bidro for øvrig også på klare høydepunkter på «Loud»
Tidvis får «Pictures» deg til å tenke på alt fra Depeche Mode via Stereo MCs og Death In Vegas til Massive Attack på sitt mørkeste, men problemet med «Pictures» er først og fremst at når du er kommet to tredjedeler ut i albumet, går det hele litt i baklås, og du begynner å føle deg veldig, veldig mett.