Linkin park er tilbake

Linkin Park
Minutes To Midnight
Warner Music

Albumet «Minutes To Midnight» er nesten for et comeback å regne, det er fire år siden Linkin Park slapp «Meteora». Denne gangen er spriket større og inntrykkene mange.

Nymetall-gutta ga ut skiva «Collision Course» sammen med Jay-Z for et par år siden, men den kan nesten ikke telles.

Mens LPs to andre utgivelser har hatt et enhetlig lydbilde, spenner «Minutes To Midnight» over et større felt. Hør på bassgangen på «Shadow Of The Day», den er hentet rett ut av et U2-album. «Given Up» er på sin side noe av det hardeste jeg har hørt fra gruppa.

Det finnes en rekke godbiter på «Minutes To Midnight», men det er ikke fritt for at vi har hørt det beste mange ganger før. Trommene som «gjør» den slagferdige «No More Sorrow» hørte vi allerede i 1928 på Ravels «Boléro». Og den stemningsfulle snakkelåta «Hands Held High» om alt som er galt i verden, er tross alt noe av det minst originale på denne siden av 2000-tallet.

Men, gjør det egentlig noe? Det fungerer jo. «Minutes To Midnight» er en pompøs, melodisterk og variert plate med singelen «What I´ve Done» som et av flere høydepunkt.

Superprodusenten Rick Rubin (jobbet med Metallica, Weezer, Kid Rock og er blant annet mannen bak Johnny Cash' «American Recording’s») har produsert plata, et enormt pluss og antagelig grunnen til at de gode låtene virkelig er gode.

Samtidig har medprodusent og sanger (ikke rapper) Mike Shinoda sluppet til som VOKALIST på en del av låtene, og det var ikke en like god ide ...

Alt i alt er «Minutes To Midnight» er sterkt album, men ikke sterkt nok.